fredag 30. desember 2011

Kalkun i siste liten



Altså, hvis du ikke har planlagt for kalkun til nyttårsaften og satt den til tining allerede, er det for sent. Det er mer mitt innlegg som komme i siste liten, men la meg få presentere:
Verdens beste stuffing.
Den er så verdens beste at jeg aldri har giddet prøve noen annen oppskrift, at jeg alltid, alltid er på utkikk etter de akk så sjeldne tørkede kirsebærene hvor enn jeg reiser i utlandet, og at jeg likevel tør å anbefale den som verdens beste, selv om det meg bekjent er kun en butikk i hele Oslo som selger tørkede kirsebær, og de har det ikke alltid engang. I år måtte jeg grave dypt i matbodens avkroker og ty til mitt hemmelige kiirsebærlager som riktignok hadde best before 2007 stemplet på pakkene. De var heldigvis finfine ennå.

Men får du ikke tak i tørkede kirsebær, fortvil ikke.
Første gang jeg laget denne, en sprengkald nyttårsaften for 16 år siden, improviserte jeg med tørkede aprikoser isteden. Den var fortsatt best. Da natten var over og det var på tide å oppsummere etter en heidundrandes fest, kunne jeg notere at de lykkeligste parene ved årets utgang ikke lenger var det ved årets inngang, at paret som var dømt til å mislykkes, et kort øyeblikk var det mest harmoniske, og at den stuffingen som var spist opp, var min. I de andre fatene lå det mye igjen.

16 år senere er så å si alle parkonstellasjonene fra den festen forlengst gått i oppløsning, men verdens beste stuffing gjenstår i mitt repertoar. Den er hentet fra "The New Basics Cookbook."

Kalkunstuffing til kalkun på 8-9 kilo
nok til 16 personer

2 ss olje
7,5 dl hakket selleristang med blader
5 dl hakket løk
450 g medisterdeig (ikke farse)
2 syrlige epler, hakket i 1cm terninger
2,5 dl hasselnøtter, ristet, skrelt og hakket (ja, særlig skrelt, ha ha -- en enklere løsning som også gleder allergikere er å erstatte hasselnøttene med pecannøtter)
2,5 dl tørkede kirsebær uten sten eller samme mengde tørket aprikos
1,5 dl oppskåret, tørr loff
1 ts salt
1 ts tørket timian
1ts tørket salvie
Nykvernet svart pepper etter smak
2,5 dl Tawny portvin (eller bruk rød, det blir litt rødlig, men smaker like godt)
2,5 dl kyllingbuljong

Stek løk og selleri i olje på lav varme til de er myke, men ikke brune. Hell i en stor bolle, og brun medisterdeigen før du blander den sammen med grønnsakene. Ha resten av ingrediensene oppi samme bolle, hell til slutt over buljong og portvin og rør godt sammen.
Det blir ikke plass til alt i kalkunen; noen vil også hevde at det er best å steke all stuffingen i form utenfor fuglen av mathygieniske årsaker. De har et poeng, men gjør som du vil.

Legg kalkunen på en seng av skrelte gulrøtter, litt selleri og løk, hell i 8 dl vann i langpannen, og stek kalkunen på 175 grader til steketermometeret popper ut. Øs jevnlig kraft, smør og mot slutten også litt mer portvin over fuglen. La hvile i ca 15 minutter før servering.
Saus lager du av kraften i langpannen og grønnsakene, samt litt fløte. Hvis grønnsakene blir trevlete etter en omgang med stavmikser, sil sausen før servering.

søndag 4. desember 2011

Desembersuppe

 


Jeg er ikke noen hardcore sesongkokk. Men likevel, med sesongene følger enkelte lyster. Desember bringer enkelte retter jeg aldri lager ellers, og jeg vet ikke helt hvorfor, om det er anledninger de passer for eller minner som trenger seg frem og gir meg inspirasjon. Jeg tror det er ti år siden jeg laget en annen versjon av dagens suppe, men for meg er den likevel uløselig knyttet til adventstiden.
Jeg venter familieinnrykk i ettermiddag, og siden det er midt i middagstid og ikke alle synes wienerpølser er lykken, har jeg laget en stor gryte deilig suppe på hvite rotgrønnsaker. Første gang jeg gjorde det, brukte jeg en oppskrift, denne gangen på instinkt. Suppe er smertelig enkelt, egentlig. Begynn med løk i bunnen, fyll på med de grønnsaker du måtte ønske, hell over vann eller kraft, kok opp og jevn eventuelt med fløte. Jeg hater virkelig meljevninger; jeg synes de gir en ekkel konsistens. Den andre fordelen, bortsett fra smaken, med å unngå meljevninger er også at både de med cøliaki og de med melnevroser trygt kan spise den.

Hvit rotgrønnsakssuppe
(En stor gryte, ca 5 l ferdig suppe)

1 1/2 løk, hakket
2-3 ss smør
1 stor sellerirot
4 pastinakker
1,5 kg jordskokk
vann til å dekke grønnsakene
Kylling eller grønnsaksbuljongterning (hvis du ikke er av typen som koker egen kraft)
1 kartong matfløte
Salt og pepper
1 pose hasselnøtter

Hakk løken og surr den på lav varme til den er myk. Mens den surrer, skjærer du skallet av selleriroten og skjærer den i middelsstore terninger. Legg dem i gryten, og fortsett med de andre grønnsakene; skrell og del og ha oppi etterhvert. Når alle grønnsakene er i gryten, dekk med vann, ha i buljongterninger tilsvarende vannmengden og kok opp. Kok i ca 20 minutter til grønnsakene er helt myke.
Nå kan du enten kjøre suppen porsjonsvis i kjøkkenmaskin for å få den jevn eller - hvis du synes det blir mye oppvask - jevn den med en stavmikser. Hell i fløten og smak til med salt, pepper og eventuelt mer buljong.
Rist hasselnøttene forsiktig i en panne. De går raskt fra bleke til svidd, så pass på. Hakk dem grovt og ha dem i en bolle så gjestene selv kan drysse over. Slik får heller ikke hasselnøttalergikerne noen ubehagelig overraskelse.
Posted by Picasa

lørdag 26. november 2011

New York - Oslo



- Går det an å BAKE bagels? spurte A, jeg traff henne på bussen en tidlig morgen.
- Javisst, sa jeg, jeg hadde sekken full og stakk til henne en. Den var borte før vi nådde Aker Brygge.
Vi skulle starte arbeidsdagen med å se en film om New York Times, og siden minst halvparten av oss liker å late som om vi er derfra, trengte vi bagels. Men Oslo har ikke en jødisk kultur sterk nok til at vi kunne være sikre på å få tak i 15 bagels på morgenkvisten, så jeg tilbød meg å bake, selv om jeg ikke trenger å gjøre sånt for å beholde jobben. Tror jeg, da. Uansett var det en fin anledning til å bake noe veldig, veldig godt, og gjøre meg selv populær både hjemme og på jobb.
Oppskriften er - sjokk! - fra Nigella igjen. Jeg har forsøkt en annen oppskrift også, men denne er best.
Før du går igang, bare en ørliten advarsel: Finn for all del ikke på å elte denne deigen i noe mindre kraftig enn en Kenwood Major. Er kjøkkenmaskinen din mer pinglete, er det mye, mye billigere å bruke dine egne henders kraft, det vet jeg av dyrkjøpt erfaring. Er du så heldig å ha en Kenwood, ikke ta sjansen på dobbel porsjon. Heldigvis stoppet jeg det forsøket i tide.
Hemmeligheten med gode bagels er at deigen må være tung og tett. Og de må kokes i et minutt før de går i ovnen.

Ekte bagels

1 kg hvetemel
1 pakke fersk gjær
1 ss salt
2 ss sukker
1 ss olje
5 dl lunkent vann
2 ss maltekstrakt eller sukker til kokingen.
valmuefrø, sesamfrø eller andre fine ting å strø over.


Bland alle ingrediensene bortsett fra sukkeret som skal i kokevannet og kna/elt til du har en levende, glatt deig. Det tar ca 10 minutter og er litt arbeid.
La den heve en times tid, til den er ca dobbel størrelse.
Del deigen i tre emner, som du igjen deler i fem. Rull hvert emne til en pølse, og klem dem sammen til en ring og plasser på bakepapir eller smurte bakeplater. La dem heve i 15-20 minutter under et håndkle mens du koker opp en gryte vann. Legg deretter 2-3 bagels i det kokende vannet om gangen. De skal både snues og koke omtrent et minutt, så arbiedet kreveer konsentrasjon og gjerne et kjøkkenur. Fisk dem opp med en hullsleiv, legg på brettet igjen, strø eventuelt med frø og stek i 10-15 minutter ved 240 grader. Mine ble ferdige på ca 12 minutter, så begynn med 10 og sjekk. Avkjøl, og server. Helst skåret i to med et tykt lag Philadelphia på.

søndag 6. november 2011

Jul i november



For meg er julemat egentlig litt take-it-or-leave-it. Godt, javisst, men så lenge jeg får et juleskinkemåltid eller to i selve julen, kan jeg klare meg uten resten.
Min mann er helt omvendt. Han vil spise seg gjennom alt, minst en gang mellom november og januar.
Idag skal vi ha ribbe, noe jeg har lært meg å like riktig godt. Men det jeg liker enda bedre, er god rødkål, som også er uunnværlig til juleskinkemiddagen.
Oppskriften har jeg fra det vi er enige her hjemme om at er tidenes dårligste kokebok: Velbekomme - en smak av Norden, med mat fra Lysebu i Voksenåsen.
Det underlige er at selv om det er en elendig kokebok, lager vi fantastisk mat fra den. Problemet er at oppskriftene er helt hinsides. Mengder er ofte totalt eller delvis utelatt, viktige ingredienser glemt, og fremgangsmetoder til tider fullstendig fraværende. Kort sagt trenger man å være en habil og instinktiv kokk for å ha glede av den, dessverre. Uansett, her er oppskriften på hjemmelaget rødkål, med LITT bedre mengdeangivelser enn i boken:

Hjemmelaget Rødkål

(ca 4 porsjoner)

1 mellomstor rødkål
2 ss ripsgele
Skall av 1 og saft av 2 appelsiner
1 kanelstang
1dl vann
1 dl eplesidereddik (eller annen eddik)
Sukker etter smak, ca 1 dl

Snitt rødkålen i tynne skiver, ha alle ingrediensene i en gryte, kok opp og la stå og surre på lav varme under lokk til kålen er mør, 2-3 timer. Smak til med eventuelt mer sukker.

søndag 30. oktober 2011

Til smør på brødet



Går det an å ikke elske smør? Jeg tviler. Selv de som sier de ikke liker det, har få problemer med retter der smør er en viktig ingrediens. Jeg elsker smør. Og de siste ukene har jeg fordypet meg i det. Mest i teorien, så til slutt ble jeg nødt til å sette lærdommen ut i praksis.
Det er ingen sak å lage smør. Å lage genialt smør, krever nok mer tålmodighet og kunnskap enn jeg har. Men i møte med flere andre smør, var ikke mitt lemfeldig tilsaltede smør det dårligste. Langt derifra. Derfor:

Slik lager du smør1 liter kremfløte eller seterrømme.

Salt
Miksmaster

Pisk fløten eller rømmen så lenge at den tilslutt sprekker opp i lysebule fettklumper og hvit kjernemelk. Ikke vær redd, du ser det når det skjer. Er du usikker, pisk litt til. Rømme tar lengre tid enn fløte, men gir et syrligere smør.
Sil av kjernemelken. Jeg brukte en veldig finmasket sil og lot det renne av gjennom den. Innimellom vendte og presset jeg litt forsiktig på massen, men ikke for hardt, for da ble fettet presset gjennom.
Så er det tid for salting og elting, for det er fortsatt mye væske igjen i smøret. Dryss salt over, og kna det inn i smøret med iskalde fingre samtidig som du presser enda mer kjernemelk ut. Det kan være en idé å gjøre dette i flere omganger og la smøret bli kaldt imellom hver gang. Men utålmodigheten fikk ut det verste i meg, så mitt smør forble ganske fuktig, og riktig, riktig godt på smak. Da jeg tok med fire varianter til fellesfrokost på jobb, scoret fløtesmøret med salt høyest blant legkollegene. Den profesjonelle kollegaen holdt derimot en knapp på rømmesmøret, selv om det inneholdt for lite salt.
Det er bare å forsøke seg frem. Hjemmelaget smør blir ikke nødvendigvis bedre enn ferdigkjøpt, men ikke nødvendigvis dårligere heller. Og det føles fint å si: Å, dette smøret? Jeg slang det bare sammen før dere kom.
Kjernemelken kan du bruke i bakverk; det gir god smak og fin konsistens. Jeg helte den søte i noen bananmuffins, mens den syrlige fortsatt står og venter på å bli brukt.

søndag 9. oktober 2011

En greie med gresskar



Jeg har en greie med gresskar. Kanskje er det Amerika-nostalgi, kanskje er det ren, skjær glede over intens oransje i høstmørket eller over hvor vakre disse fruktene er, enten de er duggete grønne med riflete skinn, skrikende Halloweenoransje eller beigegrønne og pæreformede. Uansett. Jeg elsker gresskar. Jeg elsker hvordan all sødmen kontrasteres av noe grønt, nesten parfymert, som gjør det mulig å bruke kjøttet til alt, enten det er middag eller dessert, eller bakst. Jeg elsker gresskarsuppe, gresskarrisotto og baker et nydelig gresskarbrød - men klassisk gresskarpai kan jeg faktisk styre unna.
Sørgelig nok er jeg den eneste i familien min som har dette forholdet til gresskar; for dem er det nok å skjære ut et par til å sette på trappen. Derfor er gresskar blitt alenemat, eller jentemat for meg: Noe jeg lager når jeg en sjelden gang er alene, eller noe jeg serverer når jeg skal lage mat sammen med en venninne.
Suppen jeg deler nå er faktisk den oppskriften jeg sjeldnest bruker; den eneste jeg ikke har laget så mange ganger at jeg ikke lenger trenger oppskrift. Det er mulig den blir enda bedre om du går til helswekosten og kjøper usøtet peanøttsmør, men for meg er den mer enn god nok med Mills.




Flaskegresskar og peanøttsuppe
4-6 personer som forrett, 3-4 porsjoner som lunsj.

1 stort flaskegresskar eller 2 små, en drøy kg tilsammen
4 kløfter hvitløk, med skall
2 ss olivenolje
2,5dl hakket løk
1 Granny Smith eple, skrellet og hakket
1,5 ts karripulver (evt garam masala)
1/4 ts muskatt
En klype kajennepepper
3/4 dl peanøttsmør, egentlig helst usøtet
8 dl vann
1 1/2 kube kyllingbuljong
Evt rå, usaltede peanøtter til pynt, hakket.

Varm ovnen til 200 grader. Skjær gresskarene i to på langs, skarp ut frøene med en skarp skje og legg dem med den skårne siden ned, på et bakepapir, med hvitløkskløftene i hulrommene.Bak til de er møre ca 40 minutter og avkjøl litt.

Varm oljen i en gryte, og surr løk, eple og krydder på lav varme i ca 5 minutter, til de er blanke og myke. Skrap ut gresskarkjøttet og klem ut innholdet i hvitløkskløftene. Legg så alt sammen OG peanøttsmøret i kjøkkenmaskinen og kjør det til en jevn blanding. Hell det tilbake i gryten, tilsett kyllingbuljon og vann og rør godt. Varm opp og smak til med salt og pepper. Server i boller og pynt eventuelt med rå, hakkede peanøtter. Hjemmelaget knekkebrød viser seg å være veldig godt til. Men det er helt sikkert litt nybakt loff eller focaccia også.

fredag 30. september 2011

Knakende godt



Sikkert sunt og alt. Men først og fremst utrolig godt: Hjemmelaget knekkebrød. Med masse smakfulle frø som gjør at det blir mer spennende i munnen enn selv Ryvita sesam, min kjøpefavoritt.
Jeg har ikke en nøyaktig oppskrift; det finnes så mange forskjellige, og da jeg gikk igang i høst, ett år etter første mislykkede forsøk (knekkebrødene var myke og mugnet), jobbet jeg etter intuisjonsmetoden og minnene.
Kort sagt, 3 dl grov rug, en god del linfrø (gjerne knust også, det binder deigen så bra sammen) totalt 1 liter tørrvare blandet med 1-2 ts salt og 500ml vann, ser ut til å gjøre susen.
Aå altså, slik så det ut sist jeg satte igang:




Hjemmelagede knekkebrød
3dl grov, sammalt rug
ca 2 dl linfrø, en blanding av knuste og hele
5 dl blandede frø, i mitt tilfelle sesam, gresskarkjerner, solsikkefrø og valmuefrø
1-2 ts salt
5 dl vann

Bland alt sammen og la det stå ca 30 minutter for å binde seg.
Varm ovnen til 120 grader, varmluft hvis du har. Klapp røren tynt ut på to plater kledd med bakepapir og stek i ca 1t. Ta av bakepapiret og skjær opp i ruter, før du legger inn i ovnen igjen. Jeg føler meg frem hver gang, ker gjerne litt lengre på 120 grader, for så å skru varmen ned til ca 50 og la døren stå åpen et par timer. Lagre dem i en åpen boks, så de ikke begynner å gro pels. Det er ikke godt.
Det som derimot er veldig godt, er en baba ghanoush å dyppe dem i eller smøre utover på.
Etterhvert lager jeg baba ghanoush, auberginerøre fra midtøsten, etter hodet også. Men siden det ikke ble helt vellykket sist, deler jeg for sikkerhets skyld oppskriften fra London-restauranten Moros første kokebok. Det er den oppskriften jeg har i bakhodet når jeg gjør det uten oppskrift:




Baba Ghanoush4-6 porsjoner

3 auberginer, ca 750g-1 kg totalt
2 kløfter hvitløk, knust med 1 ts salt
Saften av 1 sitron
3ss tahini (sesampasta fra innvandrerbutikk)
4ss olivenolje
Halvsalt og svart pepper

Stikk gaffelhull i auberginene, legg dem på folie og stek på 220 grader i 45-60 minutter. Avkjøl. Når de er avkjølt, skraper du kjøttet ut av dem og kaster skallet. Blandt fruktkjøttet med resten av ingrediensene og kjør til en jevn røre i kjøkkenmaskinen. Nam!

søndag 11. september 2011

Ritual

Sommeren er ugjenkallelig slutt. Og plommetrærne henger tunge av frukt. Det er på høy tid med et av mine årvisse høstritualer.
Begge bestemødrene mine lagde og serverte plommesyltetøy. Men jeg var aldri spesielt glad i det; det var for sterkt, for intenst, for voksent i smaken. Ikke før jeg ble voksen, forsto jeg poenget med plommesyltetøyet; det var nettopp den ikke så søtladne smaken som gjorde det magisk. Da jeg en høst fikk en diger pose gule plommer fra min fars kjæreste og syltet dem var jeg solgt: Jeg sto krumbøyd over den eldgamle komfyren i bofellesskapet på Bislet og skrapte ut steiner,
inhalerte den dype, fruktige, høstlige dampen og innså at ekte hermetisering lå ikke for meg.
Ikke minst hadde jeg hverken sylteglass eller penger til det.

Jeg utviklet min egen, lettvinte metode: Jeg syltet, men frøs ned istedenfor å hermetisere.
Siden har jeg vært på jakt etter plommetrær med ekstra plommer. Ett år hos min tante, noen år fra butikken. Og så, lykke: I grenselandet mellom vår og naboens tomt står 50 år gamle trær og bugner årvisst. Naboene klarer ikke å spise halvparten en gang.




Lettvint plommesyltetøy


50 plommer


3-500 g sukker eller etter smak.


At jeg bruker 50 plommer er egentlig en tilfeldighet. Jeg erfarte raskt at å tømme en hel bærepose plommer i en gryte bød på flere problemer: Det tar uendelig lang tid å koke opp, å bli kvitt alle steinene er en helt umulig oppgave, og syltetøyet ender med å bli for tyntflytende. 50 plommer viste seg å være en passelig mengde for mine gryter og et overkommelig antall steiner å plukke ut uten å miste tellingen.


Skyll plommene godt og kok dem opp under lokk på middels varme i en vid, gjerne lav, kjele. Rør av og til. Etter hvert vil plommene gå i oppløsning, og steinene begynne å løsne. Ta lokket av, og plukk ut steinene med en skje med skarpe kanter. Tell. Selv om jeg pleier å gi opp omtrent på 47 hver bidige gang.


Hell i sukker. Jeg synes det blir best med ca 300 g sukker per 50 plommer, men i år var plommene sure og min datter ønsket seg et søtere syltetøy, så jeg forsøkte med nærmere 500g.


Kok opp igjen, og skum av det verste av skummet. Hell i glass eller plastbokser, avkjøl og frys. Helt sterilt blir det ikke, men fordi jeg lagrer syltetøyet i fryseren, holder hver boks stort sett i flere uker i kjøleskapet etter at jeg har tatt den opp.


Om du er som meg, som må ha syltetøy på frokostbrødskiven hver eneste dag vinteren gjennom, kan du godt bruke liter-store bokser. Er syltetøy noe du nyter en sjelden gang, frys i mindre porsjoner.


For å ytterligere ritualisere høstsyltingen min, spiste jeg frokost på sengen i dag. To skiver ristet brød med syltetøy, en stor kopp café au lait og avis i fred, et ritual jeg sjelden har anledning til nå for tiden.







Hjemmelunsj

Nei, nei, nei, jeg er ikke i ferd med å gå helt i low-carb-land. Men dette er faktisk fryktelig godt og min favoritthjemmelunsj for øyeblikket. Det er ingenting i veien for å servere litt brød til heller, men det holder alene -- og er nesten like kjapt som å riste en skive.
Halloumi er en underlig kypriotisk ost. Den er fast, og salt, og har små, svarte flekker i seg av og til: Ingen grunn til bekymring, det er bare mynte. Men aller rarest, når man steker eller griller den, smelter den uten å flyte ut. Den kan være litt vanskelig å få tak i, men en tyrkisk grønnsakshandler med respekt for seg selv burde ha den i kjøledisken sin. Innimellom er den også å få tak i på min lokale Rema.



Stekt Halloumi med tomater


1 porsjon

125 g halloumi

2-3 store, modne klasetomater

Litt mynte, hvis du har

Olivenolje til steking

Salt og Pepper


Skjær osten i 1/2- 1 cm tykke skiver. Stek på ganske høy varme i en teflonpanne med olje i. Mens den steker (følg med, det kan ta ganske lang tid før den første siden får farge, men så går det fort, snu når de er gyldne), skjær tomatene i tykke skiver, legg på tallerken og dryss med salt og pepper. Når osten er stekt, skli den over på tomatene, hell så mye eller lite du ønsker av oljen i pannen over også, og dryss med mynte hvis du har og gidder.






onsdag 7. september 2011

Bortelunsj



Du vet du reiser mye når du tar med matpakke til flyet. Som jeg gjorde idag. Jeg elsker en god pizza, jeg. Baguette er nesten aldri feil. Men når jeg er ute og flyr, byr det meg faktisk imot. Jeg vil ha ren mat, jeg vil ha grønnsaker og fisk, helst noe asiatisk, og jeg hater kjipe flysmørbrød med mystisk pålegg. Dessuten serverer British Airways bare litt potetgull til de gratis drinkene sine, og det er for lite midt i lunsjtiden.

Så altså, idag har jeg med omelett til reisen.

Men alvorlig talt, dette er en av mine enkle favorittlunsjer, og på en god dag er det akkurat tid til å slenge den sammen i pannen mens jeg smører en traustere matpakke til Lille Lu.




Omelett med ost, chili og koriander


1 person

1-2 ts smør

3 egg

3ss vann

En håndfull revet ost med mye smak: Cheddar, parmesan, manchego eller ridder

En håndfull koriander, grovt hakket

1 lang rød chili, eller så mye du orker av den, skåret i tynne skiver på tvers

Litt havsalt

Pisk alle ingrediensene bortsett fra saltet lett sammen. Hell i en panne som er så varm at smøret har smeltet og sluttet å frese, men ennå ikke er brunet. Bruk en slikkepott eller stekespade til å skyve eggemasse inn mot midten fra den ene siden, og la flytende egg renne ned på den tomme plassen, til alt egget er stivnet i bunnen, men fortsatt trenger å stivne len gre opp. Skru varmen ned litt og la den steke ferdig mens du for eksempel smører et par brødskiver og henter en pære ut fra kjøleskapet. Dryss saltet over den ferdige omeletten før du folder den sammen til en halvmåne og sklir den ut av pannen ned på et stykke aluminiumsfolie. Pakk inn og ta med. Om du er på en flyplass, rapp en plastgaffel og spis ved gaten.

tirsdag 6. september 2011

Kantareller til middag og krabbe til kvelds

Jeg har et lite paradis. Et sted på jorden jeg trenger, som jeg lengter etter, som jeg elsker hver stein, hver rot og hver tangklase av.
Det var ikke alltid like lett å sette pris på det. Mens venner hadde sommerforelskelser og innlagt vann, hadde vi øde svaberg og utedo. Med årene blir nettopp det mer og mer verdt. Ennå har ingen som har blitt med på ferden dit gjort noe annet enn å elske det.

Med mango, kokosmelk, koriander og linguine i bagasjen var målet likevel mest mulig selvberging. Det er et rikt sted. Kantarellen klamrer seg fast nesten overalt. Krabbene kryper villig inn i teinene. Fisken biter alltid på kroken, og om det ikke er en torsk, er det i det minste en lyr å lage fiskekaker av.
Da jeg nettopp var på et matseminar der verdens gastronomiske elite snakket om sanking, ville vekster og kortreisthet, klarte jeg knapt å tenke på annet enn sommeruken i paradiset mitt.


Kantarellpasta
Denne oppskriften har jeg komponert selv, og jeg kommer tilbake til den igjen og igjen. Naturligvis er den aller best med ferske kantareller, men en hermetisk boks fra nærbutikkhyllene duger i nødsfall. Kombinasjonen av østersmyke kantareller, glatt saus og munntykk linguine er himmelsk - i min munn, i hvert fall.


2 personer

3-4 sjalottløk, finhakket

ca 300 g ferske kantareller

En klatt smør

1/2 dl hvitvin eller vermouth

1 dl kylling eller grønnsaksbuljong

3-4 gode spiseskjeer crème fraiche

Parmesan

Salt og pepper

3-400 g linguini (eller spagetti i nødsfall), avhengig av hvor sultne dere er.


Surr den finhakkede løken i smøret på lav varme til de er myke og mens du renser kantarellene. Grovhakk kantarellene og øk varmen når du har dem i pannen. Stek vannet ut av dem. Hell i vinen, la den boble opp så alkoholen fordamper. Jeg pleier aldri å koke buljong som sådan, men tar i litt av kokevannet og smuldrer deler av en buljongterning nedi. Kok opp. Rør i creme fraiche og la koke opp.

Alt dette har du forhåpentligvis timet til at pastaen er ferdig akkurat nå, så du kan blande pastaen med sausen og rikelig med revet parmesan.




Tropisk krabbesalat

Jeg er av den formening av krabbe smaker bedre med lime og koriander enn sitron og dill. Også på loff. Krabbe tåler dessuten mye smak, og det er en god ting for de av oss som egentlig synes krabbe lukter i sterkeste laget. Dette er ingen streng oppskrift, men en skisse av et forslag til en salat du kan servere ved siden av krabbe eller blande krabben inn i.


Mango i kuber

Avocado i kuber

En rød chili, finhakket

Litt vårløk

Godt med koriander

Presset limesaft.


Vi hadde en krabbe til, en annen dag også. Den hadde jeg tenkt å blande med hjertesalat, agurk, mynte, koriander, fiskesaus og noen tynne risnudler og pakke inn i risplater til kalde vårruller, men vi ble for mette til å orke.




søndag 7. august 2011

Se torsken!

Jeg hadde lovet fisk, og håpet jeg ikke lovet for mye, jeg som knapt behersker påhengsmotoren. Men vi hadde allerede dradd opp en makrell fra land, og hvor galt kunne det gå? Det renner gjerne en lyr eller to på reglen, i det minste.
Vi balet litt med en gjenstridig motor, to små, og mange kroker. Så hang det ene snøret fast i bånn. Det kjentes i hvert fall slik, da en av småjentene ba om hjelp. Tungt var det. Nei, det var kanskje ikke bånn, jeg fikk den jo løs. Var det en fisk? Det nappet ikke skikkelig heller. Jeg halte og dro, mens de andre kikket over rekka og ble belønnet: En diger torsk!
Heldigvis hadde jeg planene klare, en reprise på en rett jeg laget på frossentorsk uken før. Jeg tror jeg har lest en slik oppskrift et eller annet sted en eller annen gang, men stolte nok på eget hode til å gjøre det uten mål, men med mening. Instinktivt ville jeg bruke sherry, men da jeg åpnet kjøleskapet første gang, var sherryen tømt, og det viste seg å fungere fint med både hvitvin og Noilly Prat.
Med en nyfisket torsk på gode to kilo, ble det enda bedre.



Torsk med chorizo og cherrytomater

per person

200 g torskefilet med skinn

50 g chorizopølse

En liten klunk hvitvin, vermouth eller sherry

En håndfull små cherrytomater, skåret i to

En håndfull flatbladet persille

Salt og pepper


Om torsken er fersk, la den få et godt strø med salt på i 15 minutter før du skyller den og tørker den med kjøkkenpapir eller et håndkle.

Skjær chorizopølsene i små biter og stek på lav til middels varme til de begynner å bli sprø i en god stekepanne. Hell opp i vinen og la den boble opp, før du har i tomatene og varmer dem lett opp. Hell av blandingen. Stek torsken i smør med skinnsiden ned på middels til høy varme inntil den er noenlunde gjennomstekt og flaker seg. Legg torsken på et fat, hell chorizoblandingen over, smak til med salt og pepper og dryss over persille.

Server gjerne med nypoteter og nykål.





fredag 8. juli 2011

Kongen av langkokt

Kongen av langkokt er ikke meg. Hjemme hos oss er det min mann som har tatt den rollen. Der jeg tryller med wok, gjærdeig og grønnsaker, drømmer han om smaksrike, tradisjonelle gryter fulle av kjøtt kokt så lenge og så langsomt at selv et utslitt gebiss kan tygge det med letthet. Det er ikke meg imot. Ei heller at han for noen uker siden la inn en spesialbestilling på 5 kilo oksekjaker. Du får nesten ikke oksekjøtt billigere: 70 kroner kiloen. Antagelig ikke seigere heller, om du ikke koker det riktig og lenge nok. Men om du gjør det?
Mmmmm!
Kjøtt så mørt og smaksrikt at vi straks lurte på hvorfor vi ikke hadde brukt oksekjaker før og begynte å lete etter flere passende oppskrifter. Thomasina Miers' "kjappe, enkle" chili con carne var en av dem, og siden etniske kryddere er min spesialitet, ble det min tur til å leke dronningen av langkokt.

Chorizopølser får du på Rema i våre dager; de riktige chiliene kan være en utfordring. Selv mitt lille lager med eksotiske chilier hadde ikke begge typene, men la ikke det hindre deg. Forsøk deg frem.


"Kjapp og enkel" chili con carne

(6-8 personer)


1 kilo oksekjøtt, bog, kjaker eller andre stykkerr til langkoking

3 løk

4 kløfter hvitløk

Olivenolje

300 g krydret chorizo, i grove biter

2ts malt kummin

2ts malt allehånde

1 ts hel nellik

1 stor kanelstang

3 laurbærblader

2 ss hakket fersk oregano eller 2 ts tørket

2 ancho chilier, uten frø (milde)

2 arbol chilier (sterke)

2ts havsalt

Svart pepper

3 ss sider- ellerr balsamicoeddik

2 bokser hermetiske tomater

2ss ketchup

2 ss muscovado eller mørkt brunt sukker

4 dl vann og/eller rødvin

2 bokser borlottibønner



Skjær hinner og sener av kjøttet, eller få din ektefelle til å gjøre det. Varm ovnen til 120C.

Hakk løk og hvitløk i kjøkkenmaskin til det er finhakket.

Varm 2ss olje i en stor gryte eller panne og brun kjøttet på alle sider. Sett til side, ha i litt mer olje og brun chorizoen. Fjern den, og surr løk, krydder, urter og chili til det er mykt. Smak til med salt og pepper og ha i eddik, tomater, ketchup og sukker før du legger alt kjøttet tilbake i gryten sammen med 4dl vann eller rødvin.
Kok opp og sett gryten i ovnen med lokk på. Etter et par timer eller så, sjekker du kjøttet. Når det er ganske så mørt, heller du i bønnene (husk å skylle dem godt i vann først) og lar det stå en times tid til. Like før servering, drar du kjøttet fra hverandre med en gaffel eller to.
Server med ris, lefser, en frisk tomatsalsa, revet ost og litt rømme. For eksempel. Og tro det eller ei, det fungerer godt en varm sommerdag hvis du bare har en kald øl og litt lime.










lørdag 25. juni 2011

Indisk i forstaden



Det begynte med rosa vodka, og sluttet med plumboforgiftning. Og alle var enige om at det hadde vært en fin kveld.

Faktisk begynte det med rosa vodka ifjor vinter, da jeg fant en flaske i taxfreen på Heathrow og umiddelbart fikk bilder i hodet av en fuktig jentemiddag på terrassen, under solcellelamper og fargerike vimpler, med krydret, indisk mat og altså rosa drinker.

Det tok mer enn et år å realisere ideen. Og da dagen kom, øste regnet ned, og jeg ble autistisk rasende på iskremmaskinen fordi jeg hadde helt dobbelt så mye rabarbrais i den som den tålte, og jeg til slutt stolte så dårlig på mine egne vurderinger at jeg lagde to naanbrøddeiger i tillegg til de ferdige jeg hadde på lur. Men altså. Det ble akkurat som jeg håpet til slutt, fargerike vimpler og sommervær i manko.

Vi begynte med en sommerdrink, fortsatte med mango, agurk og ananas i kryddersalt, korianderkylling med raita, frisk chutney og naanbrød, og avsluttet med rabarbrais og sjokoladekjeks. Samt en fullstendig tett vask. Så tett av plumboen raskt røykla hele første etasje og nesten forgiftet oss alle.



Forstadsfrue

sånn circa, per drink


30cl vodka (helst rosa)

30cl rabarbrasirup

1/2 lime

Topp opp med kullsyret vann

For ekstra Martha Stewart-effekt: Lag isbiter med kronblader av spiselige blomster.




Korianderkylling

4 personer. Hvis du dobler den for flere, kjør urtene i foddprocessoren i to omganger


Bland sammen i kjøkkenmaskin:

120 gram ferske korianderstilker

1 middels stor løk, skrellet og grovdelt

1-2 grønne chilier, delt i to

ca 7 store kløfter hvitløk, skrelt

1 stor tommel ingefær, skrelt

12 svarte pepperkorn

1ts hele korianderfrø

1 ts hele kumminfrø

1 ss hvite valmuefrø

2 nelliker

1 stykke kanel

6 grønne kardemommebelger


Resten:

1 ss olje

1/2 middelsstor løk, skrelt og hakket

1 kg kylling uten skinn og delt i middels store biter (billige lår fra frysedisken er din venn her)

2 dl vann

salt

1 ss smør

1 ss sitron eller etter smak.

Litt mer koriander til pynt


Varm oljen i en gryte eller sautepanne med høye kanter og stek løken til den er myk og begynnerr å brunes. Ha i urte- og krydderpastaen og stek i 10 minutter på middels varme. Rør ofte, ha i litt vann om nødvendig. Rør inn kylling, vann, salt og smør og kok under lokk på lav varme til kyllingen er kokt, 35-40 minutter.


Ta av lokket og kok til mesteparten av det overskytende vannet er fordampet. Rør ofte. Smak til og rør inn sitronsaften. Server for eksempel med gulrotsalaten jeg laget i vinter. Samt raita og en eller annen form for chutney.

Og naanbrød, naturligvis. Oppskriften jeg hadde i Anjum Anands bok foreskrev bakepulver fremfor gjær. Jeg hadde ikke noe tro på det, og etter en halvtime lagde jeg en gjærdeig etter samme oppskrift. Det ble fabelaktig:


Naanbrød

5 stk


250 g mel

2ts sukker

1/2 ts salt

25g gjær

110-130 ml melk

2ss olje

Nigellafrø, valmuefrø, hakket koriander, presset hvitløk og eller andre ting til å drysse over.

1ss smør til å pensle over.


Lunk melken, rør gjæren ut i den og bland alle ingdrediensene sammen. Elt til deigen er jevn og elastisk, ca 5 minutter og rull den i olje før du lar den heve en times tid under plast.

Varm ovnen til det absolutt varmeste du kan og skru på grillen.

Del deigen i fem og dra ut dåreformede, flate brød. Stikk hull i dem med en gaffel og strø evt frø, urter eller hvitløk over, før du steker dem på en kraftig bakeplate i 1-2 minutter eller til brødet har brune flekker. Pensle med smør og server rykende varmt.


torsdag 2. juni 2011

Ay Caramba!











Fått nok av fet dipp? Rømme med hvitløskdressing er godt, det. Veldig godt. Aïoli også, for all del. Jeg er ikke vond å be. Men nå har jeg forsøkt noe nytt: Mexicansk chilisalt. Det er enkelt, ganske kjapt, og helt avhengighetsskapende. Jeg lagde oppskriften for andre gang i dag, og har spist nesten en hel agurk dyppet i blandingen. Men det er veldig godt sammen med mango og ananas også. Jeg kan tenke meg at melon er fantastisk, men det har jeg ikke forsøkt ennå.
Det jeg derimot forsøkte, var å rulle grillet mais innsauset i smør i saltet, og det var jammen meg noe nytt og godt. Oppskriften er fra Thomasina Miers' Mexican Food Made Simple.








Mexicansk chilisalt

(4 personer)

2 ss maldonsalt

2 ss sukker

Skallet av 3 lime, hakket

ca 2 ts tørket chili (eller mer)

1/2 ts hele kumminfrø

Ha alt i en morter og støt det sammen. Server med opphakket agurk eller andre frukt og grønnsaker. Fint som snacks, men også som forrett. Eller en veldig lett dessert på fine sommerdager.










mandag 30. mai 2011

17. mai og hurramegrundt

Klokken var ti på halv elleve om kvelden 16.mai da det faktisk gikk opp for meg hvor mange gjester vi ventet til lang lunsj dagen etter. Jeg hadde tenkt det bare var noen få par, men min gode mann minnet meg på at disse få parene også hadde et betydelig antall barn. I tillegg ventet vi et sted mellom null og seks tenåringer, i usikker sulttilstand, på noe usikre tidspunkter.
Bra jeg allerede hadde bakt to kaker.

Den ene er med årene blitt 17.mai-kaken vår. Ikke fordi den er spesielt 17.mai-aktig, men fordi jeg bakte den en gang, og alle likte den så godt at jeg gjentok det og gjentok det. Og nok også fordi jeg er veldig stolt over å ha komponert en så vakker og god kake nesten helt selv. Den tar utgangspunkt i to oppskrifter; en oppskalering av Nigellas pistasjmakroner, samt en sjokolade- og appelsinis min mor fikk servert på D'Artagnan mens den ennå fantes, og klarte å trygle til seg oppskriften på.


Sammen er de dynamitt.


17.mai-kake


Til pistasjbunnen:


225 g rå, usaltede pistasjnøtter


375 g melis


6 store eggehviter


3ss sukker


Mal melis og nøtter så fint du klarer sammen i en kjøkkenmaskin. Pisk eggehvitene luftige og hvite, men ikke helt stive, før du har i sukkeret og pisker dem til de er veldig stive og blanke. Fold nøtteblandingen inn i eggehvitene og hell blandingen over i en godt smurt 26 cm springform. Stek i ca 40 minutter på 160 grader og avkjøl.



Sjokoladeis med appelsin:


1 liter matfløte (20%)


125 g sukker


300 g kokesjokolade


Revet skall av 3 appelsiner


8 eggeplommer



Kok fløte, sukker og sjokolade opp og sammen, eller "kokes godt igjennom" som det står i notatene fra D'Artagnan. Rør en spiseskje eller to av sjokoladeblandingen godt og raskt sammen med eggeplommene (ser du hvor godt disse to oppskriftene passer sammen -- her sløses det bare med to tiloversblevne eggehviter) så de ikke stivner. Deretter rører du eggeblandingen raskt inn i sjokolademiksen og avkjøler det hele. Når både kakebunn og isbase er avkjølt, heller du sjokoladeisen oppå kakebunnen og putter hele kaken i fryseren.


Kaken bør taes opp av fryseren minst 20 minutter før servering. Pynt med hakkede pistasjnøtter og, som jeg gjorde her, stemorsblomster hvis du har noen du vet er usprøytet.








fredag 13. mai 2011

Kom mai, du skjønne, milde

I kirkeskrenten vokser liljekonvall, i hagen og langs fortauet dufter det av syrin, og i naboens hage strutter rabarbraen. Vår egen døde for et par år siden. Men jeg har generøse naboer, som ikke klarer å bruke all rabarbraen sin, så jeg får plukke det jeg vil. Jeg blir, sakte, men sikkert, bare mer og mer forelsket i rabarbra. Kanskje mest for duften. Men også for denne vidunderlige sirupen, som idag er ekstra rød og vakker fordi min nyeste nabokilde har mengder av såkalt jordbærrabarbra, som er ekstra rød og fin.


Det er - nok en gang - opprinnelig en Nigellaoppskrift på en rabrbradessert kalt Rhubarb Fool. Når du har skilt bakt frukt fra saft og kokt inn saften til sirup og avkjølt alt, pisker man en raus mengde krem og folder kompotten og sirupen forsiktig inn i kremen. Det er godt. Men denne gangen var jeg først og fremst ute etter sirupen fordi den er så fantastisk å ha en dæsj i hvitvins- eller champagneglasset på 17.mai.
Istedenfor å piske krem, har jeg tenkt å kjøpe yoghurt naturell og spise kompotten sammen med den til frokost i helgen.








Rabarbrakompott og rabarbrasirup med vanilje


1 kg rabarbrastilker, vasket og grovt hakket.


300 g sukker


1 vaniljestang



Kjør sukkeret og vaniljestangen i kjøkkenmaskin til vaniljestangen er på det nærmeste pulverisert, eller i hvert fall i veldig små biter.


Bland vaniljesukkeret med rabarbrabitene i en ildfast form, dekk med folie og bak på 190 grader i 45- 60 minutter og rabarbraen er myk og mør.


Hell alt over i en finmasket sil over en gryte. Sil av saften, og kok den inn til omtrent det halve. Den KAN koke for lenge og bli så tykk at den ikke lenger er lettrent, så pass littegranne på.


La sirupen stå tildekket på et kjølig sted, men ikke i kjøleskap, til den skal brukes. Kompotten kan derimot med hell stå i kjøleskap.


Jeg en mistanke om at denne sirupen også kan lage en vidunderlig vodkacocktail på et eller annet vis, men har ikke forsøkt ennå. Rapporter om andres forsøk mottas med takk!










fredag 6. mai 2011

En god nummer to

L Lite slår en gåordentlig god burger. Men mye slår en halvdårlig burger. Denne, for eksempel, som ikke bare er vegetarisk, men strengt tatt veganergodkjent. Jeg fant oppskriften på (av alle steder) på en syblogg jeg frekventerer, Angry Chicken. Hun igjen hadde funnet oppskriften i Yoga Journal, s¨å herr snakker vi indre og ytre renhet. Til alt overmål er de superenkle å lage, og kan i teorien fryses ned. Jeg lot overskuddsburgerne ligge i kjøleskapet til neste dag, og kan melde om at de var like gode på smak, men litt mer svampaktige i oknsistensen. Svarte bønneburgere er veldig gode, men de slår ikke en førsteklasses kjøttburger.



Svarte bønneburgere

8 stk



1 boks svarte bønner, godt skylt og avrent.


1 boks hakkede tomater, godt avrent


2,5 dl frisk koriander og/eller persille


1 ts malt kummin


1 kløft hvitløk


2 vårløk, grovt hakket


1,5 dl revede gulrøtter


4,5 dl lettkokte havregryn


Salt og pepper.



Varm ovnen til 200 grader. Kjør alle ingrediensene i kjøkkenmaskin til de er en jevn passe og klask åtte (sånn ca) burgere ut på bakepapir. Stek i ovnen i 20 minutter før du snur dem og steker videre i 15 minutter.


Server med det du liker å servere burgere med. I vårt tilfelle denne dagen var det ferdige burgerbrød, salat, agurk, avocado og majones iblandet lime og en dæsj av en hjemmelaget chipotlesaus.



lørdag 30. april 2011

Nye cookies

Har jeg nevnt Leila Lindholm? Ja. På bakefronten er hun min nye venn, helt klart. En ting jeg liker veldig veldig godt med bakeboken hennes bortsett fra utrolig innbydende bilder som gir meg lyst til å arrangere en kontinuerlig kakefest, er det at hun gir en masse variasjoner på grunnoppskriftene. Fint i seg selv, men også inspirerende for egne eksperimenter.
Jeg syntes det var nok eksperimentering denne gangen å faktisk bruke en ny cookie-grunnoppskrift. Selv om jeg valgte variasjonen med appelsinskapp og kokos i. Fint var det også at porsjonen er liten og overkommelig. Jeg fikk 20 cookies ut av røren, selv om Lindhom anslår 25.



Cookies med appelsinskall og kokos


125 g mykt smør

1dl demerarasukker (jeg hadde bare hvitt)

1 egg

1,5 dl hvetemel

1/2 dl kokosmasse

1/2 ts bakepulver

1/4 ts salt

100 g mørk sjokolade, grovhakket

Skall fra en appelsin





Rør smør og sukker mykt og luftig. Rør inn egget. Ha i mel, kokos, bakepulver og salt og bland godt, før du til sist rører inn appelsinskallet og sjokoladebitene.

Legg dessertskjestore klatter med deig på en smurt eller bakepapirkledt ovnsplate, og husk god avstand mellom dem: De flyter mye ut.

Stek på 180 grader i ca 10 minutter, til de er gyldne.



mandag 25. april 2011

Vårlig spikersuppe

En kombinasjon av inspirasjonsmangel og feilberegninger forårsaket denne suppen. Den er strengt tatt vakrere enn den var god, men den var absolutt til å spise. Bruk den som inspirasjon, snarere enn en helt feridg oppskrift, for det som egentlig skulle bli en kyllingsalat av gårsdagens lår, ble en nudelsuppe som bokstavelig talt føltes som å koke suppe på en spiker:
Kylllingbuljong og sitrongress. Hva med den resten kokosmelk som står i kjøleskapet? Og har vi ikke noen limeblader i fryseren -- det kunne smakt godt. Jeg burde virkelig ha kjøpt mer grønnsaker enn gulrot og ny hodekål. Takk og pris for koriander og chili,. Og ikke minst soyasaus, da suppen var ferdig, var det det den manglet.
Hadde jeg tenkt meg litt mer om i innkjøpene, hadde jeg hatt flere grønnsaker. Og hadde jeg ikke hatt noen å ta hensyn til, ville jeg kokt chilien med fra begynnelsen av. Muligens ville jeg også brukt mer kokosmelk og kanskje en skje thaicurrypaste. Men da ville det nesten vært en annen suppe.



Vårlig spikersuppe


(1 voksen og fire tenåringsjenter)




1,5 l vann


3 kyllingbuljongterninger


200 ml kokosmelk


3 stilker sitrongress, skåret i 3.4 cm lange biter og delt på langs


3-4 limeblader


ca 4 cm ingefær, skrellet, i tynne skiver


3 gulrøtter i tynne skiver


1 pakke tynne risnudler


1/2 nykål, skåret i tynne strimler


Plukkede kyllingrester


Koriander


Chili


Litt soyasaus




Kok opp vann, buljong, kokosmelk, sitrongress, ingefær og limeblader. Om du ikke er redd for sterk mat, kok gjerne chilien med vannet helt fra begynnelsen av. Ha i gulrøttene, kok opp, ha i nudlene, nykålen og kyllingbitene og kok 2-3 minutter til nudlene er ferdige.


Server med litt soyasaus, og godt med hakket fersk koriander og rød chili.


fredag 22. april 2011

En vakker dag i mitt perfekte liv. Del 2

For å ha en vakker dag i sitt perfekte liv, må man naturligvis planlegge litt. I flere dager i forveien, faktisk.
I fryseren lå nemlig et lammelår min forutseende mann hadde kjøpt på tilbud, som jeg hadde voldsom lyst til å gjøre en indisk vri på.
- Må du det? Kan vi ikke bare la råvarenes rene smak komme frem? sa han som så ofte før. Som så ofte før, har han jo et poeng. Men likevel.
- Det er bare en halv teskje chili i hele marinaden, sa jeg. Vær så snill?
Oppskriften fant jeg nok en gang hos Anjum Anand i Indian Food Made Easy (jeg har en svakhet for disse Made Easy-bøkene)


Lammelår med honning og mandler

4-6 porsjoner


1 lammelår, ca 2-2,5 kg


Marinade

2ss vegetabilsk olje

3/4 dl sitronsaft

2 ss skrelt og hakket ingefær

6 store hvitløkskløfter, skrellet og grovt hakket

1ss malt kummin

1ss malt koriander

1/4 ts chilipulver

1ss garam masala

Salt

Pepper

2ss vann


Yoghurtsaus

100 g skoldede mandler

1dl matyoghurt

1 1/2 ss honning


Kvelden før servering blander du marinaden og stikker dype hull i steken med en kort, skarp kniv før du gnir marinaden godt inn i kjøttet. Pakk den inn i en plastpose eller to og la steken marinere over natten og litt inn i neste dag.


Et par timer før lammet skal inn i ovnen, blander du yoghurt, honning og mandler til en jevn saus i stavmikser eller kjøkkenmaskin, og gnir herligheten godt inn i kjøttet og lar det stå på benken og nå romtemperatur.

Varm opp ovnen til 225 grader, send pappaer avgårde, ta av det pastellfargede retroforkleet, og start lykkelig samlebåndsproduksjon av bloggkorrekt vimpelrekke med en venninne (lillelu.blogspot.com).

Når ovnen er varm, legg kjøttet i en langpanne, stikk et steketermometer godt inn i kjøttet (pass på at det ikke treffer bein) og stek kjøttet på 225 grader i 15 minutter før du skrur ned varmen til 180 grader og steker videre.

Anand anslår 20-25 minutter pr 500 gram, pluss 15 minutter. Min erfaring er at det går fortere enn som så, om du ikke vil ha ihjelstekt kjøtt. Stol heller på steketermometeret, og ta ut kjøttet når det når ca 65 grader. Pakk det i folie og la det hvile en halvtimes tid.
Som tilbehør serverte vi amandinepoteter i små terninger og ovnstekt i andefett. I mitt perfekte liv har vi alltid litt ekstra andefett i kjøleskapet etter den forrige anden min mann konfiterte. Mitt perfekte liv opptrer dessverre for sjelden, men i dag hadde vi altså andefett. Det går bra med smør også. Barn er innimellom en hindring for det perfekte måltid; hadde jeg ikke hatt dem å tenke på, må jeg innrømme at jeg hadde drysset litt kummin og nigella-frø sammen med dem.
I tillegg hadde vi grønne bønner, ferdige nanbrød, en improvisert raita og ferdigkjøpt mangochutney.


Og alle var enige om at alle de indiske krydderne fremhevet, snarere enn overdøvet, råvarenes naturlige egenart.


- Hvem har laget isen? spurte en av gjestene, men det var det dessverre Diplom-Is som hadde laget. Strødd med ferske bringebær så den ordentlig fjong ut. Isteden hadde jeg og L laget mandelmakroner til kvelden i forveien -- etter en Nigellaoppskrift som egentlig er med pistasjer. Enn så lenge foretrekker jeg pistasjmakronene; om du heller vil forsøke dem, er det bare å bytte ut mandlene med rå, usaltede pistasjnøtter og droppe essensene jeg satte til mandelmakronene.
Dessuten skal man egentlig lage 40 små makroner som blir til 20 ferdige makroner; ikke 20 som blir til 10, slik jeg klarte denne gangen.


Et forsøk på mandelmakroner

(20 små eller 10 store)


Makroner:

75g mandler

125g melis

2 eggehviter

1ss sukker

(Noen dråper mandelessens)


Smørkrem

30 g mandler

125 g melis

70g smør

(Noen dråper appelsinekstrakt)


Kjør melis og mandler sammen i kjøkkenmaskinen til det er et jevnt pulver.

Pisk eggehvitene hvite, men ikke helt knuskstive, bland inn sukkeret og fortsett å piske til de er kjempestive. Fold melis og mandler inn i eggehvitene til du får en jevn blanding.

Ideellt sett skal disse sprutes ut gjennom en kakesprøyte med 1cms hull. Min erfaring er at små nøttebiter setter seg fast og skaper kaos. Denne gangen brukte jeg bare teskje til å deise ut små klatter på et bakepapir.

La makronene stå og tørke i 10-15 minutter før du steker dem i ca 10 minutter på 180 grader.

Avkjøl på stekeplaten.


Smørkremen lager du ved å kjøre melis og nøtter til pulver igjen, før du har i smøret og blander det til en jevn masse. Når makronene er avkjølte, smører du fyllet på halvparten av dem, før du legger de resterende makronene på toppen som en sandwich.











torsdag 21. april 2011

En vakker dag i mitt perfekte liv . Del 1

Solen skinte, huset var ryddig, terrassen var endelig klargjort for vår, vårblomstene blomstret på trappen og inne, og påskevennene våre var på vei. De kommer alltid til Oslo i påsken, og det er blitt en tradisjon at vi har en dag sammen hjemme hos oss, med god mat og god stemning.
- Skal vi lage en ceviche? foreslo jeg da de kom, jeg hadde alt på stell bortsett fra torsk som hadde vært utsolgt, og mens pappaene holdt et vagt øye med barna som var i godlune og lekte perfekt nesten uten tilsyn i timesvis, tok mammaene på seg pastellfargede små retroforklær og gikk inn på kjøkkenet med skarpe kniver.
Første gang jeg fikk ceviche var da jeg nesten ble strandet i Panama fordi ingen hadde tenkt på å bekrefte returen min, men hvor jeg endte på business class hjem og med et lekkert fat ceviche istedenfor mystery meat i tomatsaus lengre bak i kabinen.
Denne oppskriften har jeg fra den fabelaktige Thomasina Miers, som har skrevet den fargerike og innbydende kokeboken Mexican Food Made Simple. Følg med for flere oppskrifter derfra, den var sommerens store hit hjemme hos oss ifjor.






Ceviche

(Raus lunsj til 4, forrett til 8)

5 lime, presset


4ss kokosmelk


1 ss olivenolje


1/2 rødløk


1 kløft hvitløk


500 g salmalaks (eller Strøm-torsk, eller en blanding)


1 liten pakke pillede reker


1 chili, gjerne sterk, men vi brukte en lang, rød mild


Litt salt


1 mango


Korianderblader, en håndfull eller to


2 avocado


4-5 reddiker


Press limesaften og bland den med olivenolje og salt. Hakk løk og hvitløk, og kjær fisken i små terninger. Hell blandingen over og la fisken stå så lenge du har tid. På kjøkkenbenken var det faktisk nok med 20 minutter, men Miers anbefaler opp til fire timer i kjøleskap hvis du vil ha fisken fullstendig "kokt" av limesaften.


Skjær mango, avocado og reddiker i små biter.


Fisk fisken opp fra marinaden med hullsleiv, og bland sammen med resten samt godt med hakket koriander. Det blir særs vakkkert å servere i glass. Miers anbefaler nachochips til; det hadde ikke vi, og det gikk fint med ferdigbaguetter. Og siden dette var en ekstra vakker dag i mitt perfekte liv, hadde vi til og med årgangschampagne å skylle det ned med. Øl hadde vært fint det og. Men ikke for mye. For pappaene skulle jo ta barna med til lekeland så vi mammaene kunne være enda mer huslige.