Bort i kålen

Som vi har spist kål denne julen! Grønnkål, rødkål, savoykål og mer grønnkål og rødkål igjen. Kål er godt, og det er så mange måter å lage den på annet enn bare å koke, at vi fortsatt ikke er lei. Kokt rødkål har jeg skrevet om her før, grønnkål braiserer vi og surrer i smør og hvitløk og serverer til all slags kjøtt, savoykålen kan spises rå, og det samme kan sannelig rødkålen også. Dette er egentlig en restesalat fra Nigellas bok "Feast," en fargerik variant av den blekere vietnamesiske kål- og gulrotsalaten, og opprinnelig skrevet med tanke på overskuddskalkun. Selv har jeg derimot blandet kyllingrester inn i den med stort hell, servert den som sidesalat til ribberester tilberedt på asiatisk og Andreas Viestadsk vis, og spist den til lunsj med tynne skiver lime-marinert laks. Laksen bleknet litt i forhold til de skarpe smakene i salaten, men det var ikke helt feil heller. Poenget er at dette er en knasende smakseksplosjon full av sunne saker, perfekt til å bruke opp restene av kveldens nyttårskalkun uten at det går utover nyttårsforsettene om et nytt og bedre liv. Snarere tvert imot. Det blir ikke så mye sunnere enn rå kål, og når det i tillegg smaker godt og holder seg knasende i kjøleskapet et par dager, er denne salaten kommet for å bli hos meg.

Asiatisk rødkålsalat

nok til 8

(500 gram kalde rester av kylling eller kalkun)

2 røde chilier

1 kløft hvitløk

2 ss sukker

3 ts riseddik

saft fra 1 lime (3ss)

3ss fiskesaus

3ss nøytral olje

1 rød løk

svart pepper

700 g rødkål

250 g reddiker

5 ss hakket koriander

Finhakk chili og hvitløk og bland det med sukker, eddik, limesaft, fiskesaus og olje.

Del løken i to og skjær den i tynne halvmåneformede skiver. Fjern de ytterste bladene på kålen og skjær den så tynt du kan.  Vask reddikene godt, fjern topp og bunn på dem før du deler i to og skjærer også dem i tynne skiver. Bland grønnsakene og eventuelt kalkun/kyllingrestene godt sammen før du rører inn dressingen og drysser godt med korianderblader over. 

Familiehemmeligheter

Alle familier har sine hemmeligheter. Min familie har denne: Ingeborgs brune kaker.  Små, runde, knasende tannknusende utenpå, men også på en god dag seige og karamellaktige i midten, komponert av store mengder av alt som er usunt, smakssatt med malt ingefær og det som virkelig gjør dem spesielle: Sitronolje.

Oppskriften kom min farmor i hende en gang på 1950- eller 60-tallet fra en Ingeborg; derav navnet. Og den er naturligvis superhemmelig. Ingen andre skulle få lov til å bake disse helt spesielle kakene, de skulle være våre. Hjemme sto det alltid en brun, halvfull apotekflaske med sitronolje i kjøleskapet.

Min mamma var en typisk 1970-tallskvinne, lett radikal og sjuskete med juletradisjonene. Ingen goro eller bordstabel der, nei, det fikk bestemor ta seg av. Under press utvidet hun etterhvert repertoaret til serinakaker og muligens også pepperkaker. Men svigerfamiliens kaker var obligatorisk. Søsteren min og jeg var alltid med og trillet kuler, og kranglet om hvorvidt kulene skulle stå i et geometrisk møsnter for ikke å smelte inn i hverandre (jeg) eller bare kastes på brettet (søster).  Innimellom forsøkte vi også å trykke dem flate for å se om de ble til kuler i ovnen; tross alt ble kulene flate når de stekte (vi tok feil). Kakene havnet i kakebokser, gjemt unna i klesskap og kjellerbod, behørig forseglet med malertape så ingen grådige kakejegere skulle forgripe seg på dem før jul. Vi lette alltid. Og malertape er ikke SÅ vanskelig å få av.

Men akk! Min mor. En slags muldvarp eller overløper; ikke godt å si. Hun holdt ikke på familiehemmelighetene. Hun ga oppskriften videre til de som spurte gjennom hele 1970-tallet. Og da jeg ble gammel nok til å ville bake egne julekaker, gjorde jeg det samme, delte villig vekk. Jeg er ikke sikker på om de mer restriktive slektningene har oppdaget det ennå.
Og her om dagen skjedde det noe morsomt. En av de jeg hadde gitt oppskriften til, hentet frem SIN farmors gamle kokebok, Aschehougs kokebok fra 1963. Hva fikk hun se? Jo - selve OPPSKRIFTEN. Er det den som er opphavet til de hemmelige kakene? Er de slett ikke så hemmelige likevel? Engelske kjeks heter de der, og siden de altså finnes på trykk, tar jeg steget ut og avslører familiehemmeligheten vår på nett.

Ingeborgs brune kaker

250 g smør

2 dl sirup

2 dl kremfløte

500 g sukker

5 ml sitronolje

750 g hvetemel

1,5 ts natron

2 ts malt ingefær

Smelt smør, sirup og kremfløte sammen og la det koke opp. Avkjøl litt og rør inn sukker og sitronolje.  Bland natron og ingefær i hvetemelet og rør inn. Det er ganske tungt. Se på det som dagens trening. Sett deigen et kjølig sted over natten. Det kan godt være i kjøleskapet, men om du har en bod som er litt varmere enn det, er det enklere å få løs deigen dagen derpå.

Varm ovnen til 175 grader. Trill kuler ca 2- 2,5 cm store og legg på bakepapir på plate. Husk at de flyter utover. Stek i ovnen 8-12 minutter til de er gyldne. Du må nesten sjekke hva som er riktig tid i din ovn; hos meg varierer det fra år til år.  I år var 9 minutter det magiske tallet. Avkjøl på rist. Og nyt!

Ny favorittfisk

H skulle egentlig komme på middag. Det hadde jeg glemt da jeg planla denne middagen, men jeg trengte ikke legge om planene, den var god nok for besøk. H meldte dessuten avbud i god tid, og selv om jeg får se henne neste uke isteden, er jeg litt lei meg for at hun ikke fikk smake denne fiskeretten. 

For: Wow! Den fyller alle mine krav til en tilfredsstillende middag. Rask nok å lage til hverdags, enkel å lage en barneversjon av, og ikke minst full pott på alle smaksløkreseptorer. 

Jeg bringer herved: Burmesisk chilifisk, fra Diana Henrys bok "A Change of Appetite."

Men jeg synes hun er litt gjerrig på grønnsaksmengdene, så jeg har endret litt på proporsjonene. Bare så det er sagt. Og barnet fikk kokt broccolini som hun ikke likte idag som grønnsak.

 Chilifisk fra Burma med sur og sterk kålsalat

2 personer

400 g hvite fiskefileter skåret i 4-5 cm brede biter. Jeg brukte brosme; det var fantastisk

1ts gurkemeie

1/2 ts salt

6 små sjalottløk

3 kløfter hvitløk

3 cm fersk ingefær

2 røde chilier, sånne du får på Rimi/Rema

1 ts havsalt

1-2 ss olje

1ss fiskesaus

Litt limesaft, etter smak

Kålsalat

1/3 savoykål, fjern de ytre bladene og den harde kjernen

4 reddiker

6 små sjalottløk

1 rød chili 

2ss fiskesaus

2ss limesaft

2 ts sukker

Bland gurkemeie og salt i en skål, vend fiskeskivene i dette og la dem ligge til du har gjort alt det andre klart.  

Finhakk sjalottløken og mos den i en morter med litt av saltet. Legg i en egen skål. Gjør det samme med chili, hvitløk og ingefær. 

Så lager du kålsalaten. Skjær kål, reddiker og sjalottløk i så tynne skiver du bare klarer og bland. Dryss over chili, som du også skjører i tynne skiver. Bland fiskesaus, limesaft og sukker, og hell over.

Nå er det klart for fiskesteking. Varm opp pannen på middels til høy varme, ha litt olje og de moste sjalottløkene i. Stek i noen få minutter til det begynner å få farge. Ha i litt mer olje og den moste chili-hvitløkblandingen og stek noen minutter til til alt har fått farge. Hell i enda litt mer olje og stek fisken i ca 1,5 minutt på hver side (muligens litt mer hvis filetene er tykke). Hell over fiskesaus og press litt limesaft over. 

Server med ris. 

1368 Kardemommeby

En bekjennelse: Jeg har aldri helt forstått dette med kardemomme. Boller baker jeg gladelig uten, og når det står i oppskrifter, legger jeg det pliktskyldigst til. Men to ting skjedde i september. Jeg var i India, og spiste utrolig god mat jeg gjerne ville lage hjemme, og indisk mat uten kardemomme er sjelden helt autentisk. Dessuten lagde jeg bakt havregrøt - og det var kanskje da det skjedde. Krydderskuffen var tom for malt kardemomme, til gjengjeld hadde jeg hele kardemommefrø som jeg måtte knuse i en morter. Og den lukten! Plutselig forsto jeg det hele. Nå blir jeg glad hver gang jeg kan ta frem kardemommeposen, og idag har all maten jeg har laget hatt kardemomme i seg.

Forrige uke bakte jeg gresskarbrød aplenty som en utilsiktet bivirkning av gresskargnocchiene mine. Når jeg sier brød, mener jeg egentlig formkake, for det er det amerikanernes "quick bread" er. Men når man kaller det et brød kan man nesten tillate seg en skive til frokost, og i hvert fall en i matpakken. Oppskriften kommer. Men idag lå tre små epler og sang på siste verset i en kurv på kjøkkenet, så idag flikket jeg litt på oppskriften og lagde eplekake. Hjemme hos oss liker ikke barn eplekake med tydelige epler i, men når eplene blir revet og inngår i røren, sklir det rett ned. Derfor eplekake eller brød  med revede epler og - ja, kardemomme. Den er nesten litt sunn, for jeg har brukt halvparten sammelt mel også. Egentlig ikke for sunnhetens skyld, men for smaken og følelsen av at det blir mer substans.  Resultatet blir like bra med bare hvitt sukker og mel, hvis du ikke har alt i huset.

Eplekake med kardemomme

100g sammalt fin hvete

100 g hvetemel

100g vanlig sukker

100g brunt sukker

1 ts bakepulver

2 ts kanel

1 ts malt kardemomme (gjerne fra hele frø hvis du gidder)

1/2 ts salt

125 g smeltet smør

2 egg

3 dl grovrevet eple med skall (to store epler bør være mer enn nok, jeg brukte tre veldig små)

Til pynt: 

1 ss sukker

Kanel

tynne eple- eller fikenskiver

Varm ovnen til 175 grader. Smelt smøret. Rør alle de tørre ingrediensene sammen i en stor bolle. Riv eplene og bland sammen egg, smør og epler før du blander alt sammen.

Smør en LITEN brødform og ha i røren. Legg eventuelt tynne skiver eple eller fiken oppå og strø med sukker og kanel. Stek i 45 minutter.

Men mennesket lever ikke av kake alene. Vi må ha middag også, og jeg hadde både ny kokebok og en kylling sponset av Stange. Jeg driver ikke akkurat en blogg med sponsorer, og kommer av yrkesmessige grunner aldri til å gjøre det, men etter en rekke uheldige opplevelser med Stange-kylling fra vår lokale forhandler, forbarmet produsenten seg over oss og sendte en stor pakke produkter som plaster for flere ødelagte søndagsmiddager. Kyllingen stappet jeg  - eh, ok, mannen min, siden jeg var i svømmehallen da den måtte i ovnen - litt ingefær, sitron, hvitløk, indisk langpepper og svart kardemomme opp i rompa på før vi stekte den i ovnen - slik ble den mildt aromatisk uten å skape uro hos husets puristiske 7-åring. Hun fikk rester av gårsdagens potetmos, mens jeg lekte litt med kokeboken min. Linse- potet- og bulgurgruten med indiske krydder skal egentlig serveres med røkt kolje, og det har jeg nesten tenkt å gjøre med restene imorgen, men jeg kan melde om at den var topp tilbehør til kylling også. 

Linse, potet- og bulgurcurry med koriander og karamellisert løk

(4-6 personer)

 2ss smør

2 løk, den ene finhakket, den andre i skiver

'2 ts karripulver

1 ts hakket fersk ingefær

1 ts kardemomme

1/4 ts gurkemeie

1/2 ts cayennepepper

1 laurbærblad

125 g små, faste poteter, skrelt hvis du gidder

100 g bulgur

150 g puy-linser (eller brune/grønne linser)

1 l vann

2 kyllingbuljongterninger

1/2 dl kremfløte

1 ss olje

1ts brunt sukker

Saften av 1/2 lime

En håndfull korianderblader.

Begynn med å koke opp linsene i 6 dl vann. Hell av når de er møre. Imens steker du den hakkede løken på lav varme i smøret til den er myk og har begynt å få farge. Ha i krydderne og stek et par minutter til. Ha i poteter, bulgur, vann og buljongterninger, kok opp, og la småkoke til potetene er møre, ca 15 minutter.  Når linsene er ferdige, hell av vannet og rør linsene inn i gryten sammen med fløten.

Har du tid innimellom alt dette, steker du den skivede løken i olje på høy varme til den er myk og har fått farge, deretter drysser du sukkeret over og lar det karamellisere seg. Har du ikke rukket det, kan gryten raskt varmes opp igjen. 

Når alt er klart til servering, rør inn limesaften og mesteparten av korianderen. Dryss resten over toppen sammen med den karamelliserte løken. 

I tillegg laget jeg en veldig enkel gulrotsalat. Det finnes en oppskrift på en lignende salat også, men jeg gjorde det som sagt enkelt: Grovrevede gulrøtter, litt kardemomme og ingefær, salt, pepper, littegrann sukker, en klem med sitronsaft og en dæsj nøytral olje røres godt sammen og serveres. 

Snart er vi borgere med alle rettigheter i Kardemomme By. 

Tidsklemmemat

Si hva du vil om middag fra grunnen og rene råvarer, noen ganger er det en utfordring å få til et skikkelig måltid mellom jobb og skole, korpsøving, fotballkamp og gudene vet hva; man kan ikke spise risengrynsgrøt fra Fjordland hver gang det ikke er tid til å stå over grytene. Selv om den faktisk er et mer enn anstendig produkt.

Her er min løsning på problemet, en middag jeg stadig vekk tyr til når det egentlig er for lite tid til å lage ordentlig mat, men som faktisk tilfredsstiller alle krav til et balansert måltid. Jukser  du litt med varmt vann fra springen i grytene eller er en av de heldige blant oss med kokende vann fra en Quooker, kan du rope "Middagen er servert!" 15 minutter etter at du låser deg inn. Det er nesten ikke en oppskrift en gang, men hvis jeg har levd over 40 år før jeg kom på det, er den verdt å dele likevel.

Det finnes mye bra i nudler, og du kan egentlig bruke hva det skal være; min favoritt til denne retten er grønnsaksnudlene fra Bali Kitchen., men på bildet har jeg brukt noen andre. Har du tid og overskudd kan du også vende laksefiletene i sesamfrø før du steker dem. Eller en krydderblanding med like deler  malt ingefær, Colman's sennep, kummin, koriander, sukker, salt og cayennepepper. Grønnsakene kan du variere; hovedsaken er at de må ta omtrent fem minutter å koke. Sukkererter, (sommer)kål, brokkoli er blant mulighetene. 

Laks med soya- og sesamnudler og grønnsaker

(2 personer)

250 g laksefilet uten skinn

200 g asiatiske nudler

2 ss soyasaus

1 ss sesamolje

Salt

Pepper

Litt stekeolje

300 g grønnsaker, for eksempel broccoli.

Kok opp to gryter med vann mens du skjærer til grønnsakene og krydrer laksen med salt og pepper.  Varm en stekepanne. Når vannet koker, ha nudlene i den ene gryten og grønnsakene i den andre. Mens de koker, steker du laksen et par minutter på hver side på høy varme. 

Hell vannet av nudlene, rør inn først soya, deretter sesamolje. Smak om det er nok. Server sammen med laks og grønnsaker. Om du skal ha gjester kan du dandere alt fint på tallerkenene med fisken og grønnsakene oppå nudlene og toppe med litt hakket koriander og sesamfrø. Til hverdags har du ikke tid til det. Løp videre, nå!

Innhøsting

Det er høsten, dere. Det blir mørkere og kaldere litt etter litt, og jeg går mer og mer amok i grønnsaksdisken. Jeg rasker med meg et stykke gresskar  og noen fine fiken på A-Market i Brugata, går bonanza over perfekte kantareller på Mega på Bekkestua, klarer ikke motstå en spraglete aubergine samme sted selv om den koster 55 kroner og er så fin og dyr at den måtte ligge som dekorasjon foran speilet et par dager før jeg lagde puré av den. Grønnkål? Broccolini? Cavolo nero? Det har jeg knapt sett i norske butikker før, ned i kurven med det, alt sammen. Selv om det blir dyrt. Hva har du skeiet ut med i det siste, liksom? Det er litt flaut å innrømme at jeg gjør det i grønnsaksdisken. 

I dag har jeg ikke vært utenfor døren annet enn for å kaste søppel og hente avisen. Jeg har slåss mot Støv på et fraflyttet tenåringsrom - og laget mat. 

Jeg har oppdaget en superlekker matblogg som heter Bojongourmet, og til slutt klarte ikke jeg heller å motstå bloggedillen bakt havregrøt. I utgangspunktet er det et idiotisk konsept, når jeg står opp er jeg klar for frokost NÅ, med en gang! og bakt havregrøt skal liksom først tilberedes og så bakes i opp mot 45 minutter. Men jeg må si, det var faktisk utrolig godt og føltes verdt det i ettertid. Spesielt siden jeg var den eneste som ville ha og dermed har herlig frokost i to dager til med bare et par minutters bruk av mikrobølgeovnen. 

Bakt havregrøt med fiken, bjørnebær og kardemomme

3 ss smør

100g havregryn

1/2 ts malt kardemomme

1/2 ts bakepulver

1/2 ts salt

4 fiken

en liten kurv bjørnebær

60 g pekannøtter (tror det er godt med pistasj også)

3,5 dl melk

2 ss lønnesirup (jeg hadde bare agavesirup, ikke spør, men det gikk bra)

1 egg

1 ss  brunt sukker

Varm ovnen til 175 grader. Smelt smøret og smør bunnen av en liten ovnsfast form. Bland gryn, kardemomme, salt og bakepulver sammen og hell halvparten over bunnen av formen. Strø over halvparten av frukten og nøttene. Gjenta med resten av grynene og frukten. 

Pisk egg, melk og sirup sammen og hell over gryn og frukt. Hell resten av det smeltede smøret over toppen og dryss over 1 ss brukt sukker på toppen. Bak i ovnen i ca 35 minutter. La den sette seg et par minutter og server, gjerne med yoghurt og mer maple sirup. Men den er mer enn god nok uten også.

I Aftenposten leste jeg om ravioli fylt med gresskar og ricotta, det hørtes uimotståelig ut, jeg hadde jo denne gresskarbiten. Men jeg manglet pastamaskin, og en etterlysing i nabolaget ga lite annet resultat enn advarsler om at pastamaskiner er Dårlig For Forholdet. Og såpass vet jeg, å lage pasta uten pastamaskin er Enda Dårligere For Forholdet.  Men nød lærer naken kvinne å lage gnocchi, så gnocchi ble det. Og det ble SUPERgodt!

Gresskargnocchi servert med salviesmør og cavolo nero eller grønnkål

4-8 personer, avhengig av om det er forrett eller hovedrett.

(Er det mer enn du kan spise, frys de du ikke vil ha uten å koke dem; frys dem ned på en bakeplate og legg dem i boks eller pose når de er frosset)

2,5 dl most gresskar

250g ricottaost

2 egg

1 ts salt

50 g revet parmesanost

5-10 dl hvetemel

100 g smør

En neve fersk salvie eller 1 ss tørket

Pepper

Mer parmesanost

Det går nok an å kjøpe ferdig gresskarpure et par steder i Norge, men det tar mer tid å lete etter enn å bare bake gresskar i ovnen og mose det selv. Skjær gresskaret i to, skrap ut frøene og de slimete trådene og stek i ca 1t på 200 grader til det er mykt. Ett gresskar er altfor mye til dette, men du kan bruke resten i suppe, muffins eller brød for den saks skyld. Eller en gryterett. 

Bland gresskar med ricotta, egg og salt i en bolle. Ha i 5 dl mel og bland godt. Antagelig er deigen fortsatt altfor løs å jobbe med, den skal kunne rulles selv om den bør være ganske klissete. Tilsett mer mel litt etter litt til deigen har passe konsistens; du skal ALDRI bruke mer enn 10 dl. 

På en melet overflate triller du ca 2cm tykke pølser som du igjen skjærer i avlange må biter. Legg på et bakepapir og trykk  lett med en gaffel. 

Kok opp rikelig med saltet vann og kok gnocchiene i noen minutter. De er ferdige når de flyter opp. Mens de koker, smelt smøret på middels varme med salvien i.

Server gnocchiene med salviesmør og nyrevet parmesan

Det vi gjorde var å servere dem på en seng av lettkokt og smørsurret cavolo nero, men grønnkål er også godt. Spinat er en muligihet. Skjær stilkene av kålen og kutt i grove strimler, kok 5-seks minutter i saltet vann, hell av og surr lett i smør. Og server!

Sykt godt

Ok, det er ikke for sent å lage denne til søndagsmiddagen, men du må begynne nå, ikke klokken 15. Eller tenk litt lenger frem og lag den neste helg. Husets første storesøster skulle reise utenlands for å studere i dag, og hun fortjente et "siste måltid" her hjemme. Siden hun valgte sushi, som vi faktisk ikke lager selv, var det mulig å slå på stortromma med desserten. Jeg har gått og hatt lyst til å forsøke salt karamell-iskrem lenge, og må innrømme at jeg ble veldig, veldig glad da hun lyste opp ved forslaget. Utfordringen var å finne en oppskrift som ikke var for komplisert. Jeg valgte den Paris-baserte konditorbloggeren David Lebovitz' oppskrift, ikke fordi den var enklest, men fordi han argumenterte så godt for den. Og sant å si, det var mye enklere enn jeg fryktet.

David Lebovitz' Salt-karamell-iskrem

Iskrem

300 g sukker

60 g meierismør

1/4 ts (eller etter smak) salt

2,5 dl kremfløte

5 dl helmelk

5 eggeplommer

Noen dråper vaniljeekstrakt eller essens om du ønsker

Fyll en sto panne eller bolle med isbiter og litt vann. Sett en 2 liters bolle oppi og hell i 2,5 dl av melken. La stå.

Ha alt sukkeret i en tykkbunnet kjele  på middels varme. Rør ettersom sukkeret begynner å smelte. Følg nøye med. Når alt sukkeret er smeltet, fortsett å røre forsiktig til det blir gyllent og begynner å ryke. Pass på at det ikke brenner seg, det går fort! Ta pannen av varmen og rør inn smør og salt. Hell i kremfløten gradvis mens du rører. Jo mindre du har i om gangen, jo mindre er sjansen for at karamellen skal klumpe seg, men om det skjer, er det bare å varme opp under omrøring  igjen, så løser den seg. Hell i siste halvpart av melken. Pisk sammen eggeplommene. Hell litt av karamellkremblandingen i eggeplommene og rør godt sammen før du heller eggeblandingen tilbake i pannen sammen til resten av karamellkremblandingen. varm opp på middels varme under konstant omrøring. Ha gjerne et steketermometer nedi, da er det letter å unngå at eggene koagulerer fordi det blir for varmt. Stopp når blandingen har nådd et sted mellom 71 og 77 grader.  Hell alt sammen ned i bollen med melken over isvannet, rør godt og la det kjøle seg ned før du setter det i kjøleskapet for ytterligere nedkjøling.

Nå lager du knekk:

 100 g sukker

3/4 ts havsalt

Legg frem en silikonbakematte eller et stykke bakepapir penslet med litt nøytral olje.

Karamelliser sukkeret på samme måte som tidligere. Når det har nådd nesten-svidd-punktet, dryss saltet over og hell alt sammen raskt over på bakepapir eller matte. Løft og vipp på matten/papiret så sukkeret flyter så godt utover som mulig. La det stivne, og knekk/ knus det i biter i en morter eller med en kjevle. 

Når iskrembasen er helt kall, hell blandingen i iskremmaskin og kjør den til isen er frosset.  Nå rører du også inn knekkbitene hvis du husker - hvis ikke får du drysse dem over ved servering. Ha alt  i en boks og og frys videre ned til den er mer stivnet. 

I min fantasi skulle jeg servere karamellisen med stekte eller bakte epler, men siden det fortsatt er litt sommer og jeg hadde kjøpt altfor mye nektariner av middels kvalitet, stekte jeg det isteden:

Surrede nektariner med whisky

(per person):

1 nektarin

1 ss brunt sukker

1 ss smør

1 liten klunk whisky (eller enda bedre, hvis du i motsetning til oss har det, bourbon)

Smelt smør og sukker på middels varme, ha i nektarinene og la dem surre og boble til de er møre. Hell i en bitteliten klunk whisky eller bourbon og la den fordampe. Server varmt eller lunkent sammen med isen. 

Litt vaffel

- Joda, sa C, vi snakket om den nye kjæresten til en felles bekjent. - Hun er søt, hun. Men er hun ikke litt...vaffel?

Jeg skjønte umiddelbart hva hun mente. Alle elsker vafler, men det er noe traust og litt for trygt over dem, og dessuten er jeg ødelagt for all vaffelfremtid av barndommen min. Jeg vokste opp i Hemingland. Det kan man si mye om, men Heming har De Beste Vaflene. For tre kroner kunne man steke sin egen på tennisklubben jeg ikke var medlem i, og et loppemarked uten bøtter av den herligste vaffelrøren var helt utenkelig. Det var verdt å gå på loppemarkeder for vaflene alene: Herlig deigete, søte og syrlige inni, og knasende sprø utenpå. Ikke før jeg forsto at oppskriften fantes også for de uinvidde, de av oss som aldri har vært medlem, gadd jeg vurdere mitt eget vaffeljern. 

Årene har kommet og gått, og det har vaffelkjæresten også, og jeg kan telle antallet ganger jeg har stekt vafler på to hender. Likevel var vaffeljernet mitt gått i stykker. En av grunnene til at jeg har gjort det så sjelden, er at det tar SYKT lang tid å steke vafler. Det skal liksom være så enkelt, men pannekaker og vafler TAR TID. Man burde ha et dobbelt vaffeljern, og det har jeg ikke prioritert. 

Men jeg har jo andre vaffeltendenser selv, og i går var jeg nødt til å ta meg fri fra jobb for å være husmor. Jeg plukket plommer på en gård, jeg sveipet innom et skogholt for å se om jeg fant noe sopp, jeg dro på Ikea for å skape orden og på storsenteret for å kjøpe skruer, stålull, middag og et skjerf. På Jernia klarte jeg ikke å gå forbi et dobbelt vaffeljern til den nette sum av 299. Og på Meny fikk jeg med meg både svinedyr amerikansk entrecote, spinat, og regnbuefargede gulrøtter. 

Hjemme hadde vi allerede litt steinsopp, et gresskar og alt jeg trengte for å lage nok en rett fra Ottolenghi-boken. Spinaten surret jeg med smør og hvitløk, soppen i smør og fløte, og gulrøttene skar jeg i grove biter og bakte i ovnen med litt olje, salt og pepper sammen med disse deilige gresskarskivene

Gresskarskiver med sprø topping

700 g gresskar  med skallet på og skåret i 1cm tynne skiver

50g parmesan, revet

20 g fine brødsmuler (jeg brukte sånne asiatiske loffbrødsmuler)

2,5ts finhakket timian

3 ss hakket persille

Skallet av 1 sitron

2 kløfter hvitløk, presset

Salt og pepper

Olivenolje

Creme fraiche til servering

Bland parmesan, smuler, urter, hvitløk, sitronskall, salt og pepper sammen i en skål. Legg gresskarskivene på bakepapir, pensle dem med olje og dryss toppingen over. Stek i ovnen på 200 grader i ca 30 minutter til gresskaret er mørt. Server varmt, med creme fraiche.

Og når man er så i husmor overdrive, og i tillegg bruker lørdagen på enda en soppjakt og får to ekstra frøkner på overnatting, er det bare å dra frem vaffeljernet. Skal det først være vaffel, skal det være skikkelig vaffel. Her har jeg nedskalert oppskriften som ligger på nett til en mer håndterlig porsjon. I mangel av kefir brukte jeg det jeg hadde av kesam og yoghurt, og fordi det er vanskelig å ha 1,2 egg i en røre, tok jeg to. Her, for dere, verdens eneste vafler det er verdt å være vaffel for. I hvert fall hvis man har et dobbelt vaffeljern: 

Hemingvafler

5dl melk

5 dl kefir

150 g smeltet smør

300 g sukker

500 g hvetemel

2 egg

1 ts vaniljesukker

Malt kardemomme etter smak. Begynn med 1 ts og smak til

1/2 ts salt

Pisk alle ingrediensene godt sammen, la svelle og stek. Blir ca 15 vafler. 

Ekte luksus

Hei, jeg er tilbake, har vært lenge vekk fra byen etc - og på vei hjem fra min siste tur kunne jeg se at NRK rapporterte om skoger stappfulle av steinsopp. Vet dere hvor sjelden det er, eller? Vet dere hvor lyst jeg har til å skulke jobben hele uken og bare gå i soppskogen? Men selv om jeg fortsatt har feriedager igjen,  har jeg ikke tid. Sopp-plukking må foregå i helgen. Jeg sto opp tidlig, gjorde all handlingen, og insisterte på hvor vi måtte dra. Min mann var litt skeptisk, det var litt langt. Og jeg var redd det skulle bli bomtur. Men nei. Nei og atter nei. Vi var ute en times tid og kom hjem med over to kilo sopp. Mesteparten steinsopp, noe kantarell og piggsopp. Det er bedre enn meditasjon, å plukke sopp. Vi var veldig lykkelige da vi kom hjem, og det var klart at lammelåret som sto i ovnen på langsteking måtte få annet følge enn tabbouleh, bulgursalat med tomat, agurk, persille og mynte.  Særlig da noen sa det kanskje var aktuelt å åpne en syv år gammel Barolo. 

Første gang jeg lagde sopprisotto, var hos kusinen min i London sommeren 2000. Tilfeldigvis ble høsten etter min første høst som lidenskapelig sopp-plukker. Hver eneste regnfulle søndag, helt frem til godt ut i november, dro vi ut i skogen, søsteren min og jeg, venninner og jeg. Vi snakket om livet, lette, lo, lette, drakk varm te, og når vi kom hjem med kurven full av traktkantarell, lagde vi sopprisotto. Alltid. 

Så i tillegg til soppstuing, måtte det bli risotto:

Sopprisotto 

(2 personer, kan både dobles og triples)

1 l buljong (kjøp gjerne steinsoppbuljongterninger hvis du er i Italia; ellers er kyllingbuljong helt fint)

2ts smør

2 ts olje

1 liten løk eller tilsvarende i sjalottløk, finhakket

2-300 g skogsopp eller mer hvis du vil, grovhakket

2,5 dl arborio eller carnaroliris

1,2 dl hvitvin eller vermouth (Noilly Prat-flasken er aldri langt fra komfyren min)

50g sånn ca parmesan, revet

Salt og pepper

Sett på vannet til buljongen og kok opp mens du går i gang med alt det andre. Hold buljongen varm hele veien.

Surr løken til den er myk i smør og olje på lav til middels varme.

Skru opp varmen og surr soppen sammen med løken til mesteparten av væsken er fordampet.

Hell i risen og rør i et par minutter til den har trukket til seg litt av smøret og andre ting og er litt blank.

Hell i vinen og rør mens det trekker inn. 

Så begynner du å helle i vannet, en øse om gangen. Rør jevnt til hver øse er mer eller mindre absorbert og det ser ut som det er på tide med en ny øse. Du trenger ikke røre HELT kontinuerlig. Det går an å tømme en oppvaskmaskin i små omganger mens risen koker. Hold på sånn i nærmere 20 minutter, til risen ikke lenger føles krittaktig mellom tennene, men fortsatt har tyggemotstand i kjernen. 

Rør inn parmesanen, smak til med salt og pepper og sjekk at risen er perfekt. Om den trenger litt mer tid, gi den det. Av sjefen min - som har bodd i Italia - har jeg lært at man i tillegg skal legge i en ekstra spiseskje smør, ta risen av varmen og la den stå med lokk i 5 minutter før du rører inn smøret og serverer. Det skader ikke. Smør skader ALDRI. 

Enkel soppstuing

Så mye sopp du har, renset og grovhakket

En GOD klatt smør

Salt, pepper, kremfløte

Ha soppen i varm panne og la den surre av seg nesten all væske på høy varme. Skyv den til side, legg smørklatten i midten med salt og pepper og la den smelte der før du rører den inn i soppen. Skru ned varmen litt og surr en stund til til soppen er definitivt ferdig, hell over så mye eller lite kremfløte du har skam i livet til og la den koke inn i soppen. Smak til med salt og pepper. Server som tilbehør eller pålegg på ristet brød. 

Hittil i livet har vår datter kun likt kantarell og traktkantarell. Men med dette ble repertoiret utvidet. "Kan vi ikke plukke steinsopp litt oftere?" sa hun og tok en porsjon til. 

Det står ikke på oss. 

Grønne dager

Jeg har sagt det mange ganger før, og jeg sier det nok en gang: Jeg blir aldri vegetarianer. 

To av mine favorittmennesker i London er veldig begeistret for Yotam Ottolenghi, og begeistringen har sakte, men sikkert smittet over på meg. Nå jobber jeg meg sakte, men sikkert gjennom kokeboken hans "Plenty". 

Ottolenghi er opprinnelig israeler med europeiske foreldre, opprinnelig også akademiker med filosofi i fagfeltet, men så kom maten og tok ham. I London er han kjent for cafékjeden Ottolenghi, der bugnende fat med de lekreste grønnsaksretter og salater kan lure den mest ihuga kjøttspiser inn. Det er lang vei fra Vegeta versthus og Krishna Cuisine, for å si det mildt. 

Han er heller ikke vegetarianer, men han lager i all hovedsak vegetarmat. Og har endret mangt et kjøkken i Londons øvre middelklassestrøk med sin spalte i avisen The Guardian og kokebøkene sine. 

De igjen er et eget kapittel. Ingredienslistene er ofte lange som vonde år, og innimellom fremstår oppskriftene som i overkant langtekkelige bare for å spise.....grønnsaker.  Men jo mer jeg leser i boken, jo flere oppskrifter finner jeg som er lett gjennomførbare, noen av dem til og med midt i uken.  Det skal ikke så enormt mye til for å gjøre grønnsakene til noe helt spesielt. I hvert fall nå som det er sommer og ettermiddagene er litt mindre travle. 

Så her er ukens to eksperimenter,  med et par snarveier og innvendinger.

 Broccolisalat med panasiatisk sesamdressing

(mengdene grønnsaker kan du ha et omtrentlig forhold til)

4 personer

300g broccoli

120 g aspargesbønner

180 g (eller en pakke) sukkererter

En håndfull korianderblader

3ss sesamfrø (egentlig ristede, jeg brukte hvite)

1 ts Nigella-frø (kalles kalonji hos din lokale tyrker eller afghaner)

Dressing:

3 ss tahini

3 ss vann

1 liten kløft hvitløk, knust

1/2ts soyasaus

1/2 ss honning

3/4 ss eplesidereddik

1 1/2 ss mirin

Det sier kanskje sitt at vi hadde alt bortsett fra de friske grønnsakene i skapet allerede. Jeg ser den, at det ser overveldende ut å kjøpe inn esoteriske ting som mirin og nigellafrø, men de blir ikke dårlige og kan brukes til så mangt.  I hvertfall. 

Sett vann til koking, snitt bønnene og del broccolien. Vår mann mener det er best å blanchere hver grønnsak separat, men det er mye enklere å la bønnene koke et par minutter før du tar i broccolien, og det igjen koke et par minutter før sukkerertene kommer oppi og koker et par minutter. 

Mens du gjør dette, blander du sausen sammen i en skål. Så heller du av grønnsakene, legger dem på et fat og heller sausen på før du drysser sesamfrø, nigella og koriander over. Spis. Til laks for eksempel. Uansett er det denne som blir stjernen på bordet. 

Safranblomkål med oliven og gule rosiner

Skal jeg være helt ærlig,  var jeg ikke 100 prosent fornøyd med dagens rett. Det ble bare så fint bilde. Det er mulig jeg ikke hadde gode nok oliven, eller mulig at jeg ikke liker smaken av grønne oliven så godt som jeg tror. Jeg håper det første, og er villig til å eksperimentere med saken, men i dag orket jeg ikke å skjære steinene ut av løsvekt-olivenene vi hadde kjøpt, og fisket heller noen ut av et glass. Hvis du har noen hjemme som kan skru på ovnen før du kommer, kan denne med hell gjøres klar kvelden før. Det tar bare noen minutter.

1,5 hode blomkål, skåret i buketter

75ml kokende vann

1 ts safran

1 stor rødløk

100 g gule rosiner

100 g grønne oliven, uten stein og grovt delt opp

2 laurbærblader

4 ss olivenolje

salt og pepper

2 ss bladpersille

Varm ovnen til 200 grader. Legg safrantrådene i det kokende vannet. Skjær blomkålen i buketter og løken i tynne skiver. Legg alle ingrediensene i en ildfast form, dekk med folie og stek i ovnen til det er mørt, ca 45 minutter. Vi hadde kyllingvinger (pluss ris fra igår) til. Og jeg gleder meg til å spise restene til lunsj imorgen. 

En overraskelse

- Unnskyld, jeg har kalde hender, sa hun. - Jeg sto i fryseren for å finne noen kamskjell til dere.
Vi var bare innom for å hente noen nøkler, det var noen katter som skulle passes.
- Ja, for dere vil da vel ha litt kamskjell? sa han.
- Men....? sa vi. Man gir jo ikke bort kamskjell sånn uten videre.
- Vi har fryseren full. Og nå skal vi jo snart oppover og dykke etter enda mer, sa han.
- Ok, sa vi.
- Vi har så mye av og til at vi går tom for ideer og lager kamskjell i hvit saus, sa han og lo.
- Men det som er kjempegodt, er dette:
Skjær chèvre i skiver og stek i pannen til det smelter og blir sprøtt. Lag en saus av honning og hakkede valnøtter. Stek kamskjellene og server det sammen med osten og sausen. Skjellene tiner til middag hvis dere legger dem i vann, sa han.

Tomat og mozzarellasalaten kunne vente. Helt klart. Hvor ofte får man håndplukkede kamskjell fra Trøndelag sånn helt uten videre? Aldri, så langt i mitt liv. Og det er faktisk noe annet enn å kjøpe de fryste i butikken som smaker helt ok, men som sikkert er et resultat av miljøødeleggelser, slavearbeid eller andre ting man helst ikke vil tenke på når man skal kose seg en lørdagskveld.

 Kamskjell med chevre og honning

4 porsjoner 

150 g chevre (sånn omtrent)

2 ss honning

2 ss hakkede valnøtter

Saften av 1/2 lime (evt appelsin)

1-2 ss smør

Salt og pepper

8-12 kamskjell avhengig av hvor mange du har fått kloa i. 

Persille til pynt

Gjør som han sier:

Tin kamskjellene og tørk dem godt.

Skjær chèvren i så tynne skiver du klarer. Stek dem til de smelter på middels til høy varme i en teflonpanne. Forsøk å snu dem halvveis, men jeg kan ikke love at du vil lykkes eller at de vil forbli intakte.  Skru av varmen og la dem kjøle seg ned i pannen, hvis ikke du bruker en sånn bitteliten kubbe chèvre som faktisk gir skiver som er små nok til å løfte ut av pannen og la renne av seg på et tørkepapir. 

Bland nøtter, honning og lime i en liten skål og varm i mikroen i ca 30 sekunder (45 var for mye, og det i nyvasket mikro). Har du ikke mikro, varm det i den minste kjelen du har. 

Varm en god stekepanne godt mens du salter og peprer skjellene. Smelt smør i pannen. Når det slutter å frese, legg i kamskjellene. Stek i ca 1min på hver side. 

Legg chèvre på tallerkenene, fordel kamskjellene noenlunde broderlig og hell litt av sausen over hver porsjon. Nyt. Gjerne med litt god hvitvin til.

Fordeler med tenåringer og andre gleder

- Vi drar på butiken en liten tur, sa de, og det neste jeg så til dem var på kjøkkenet, dypt i arbeid med å strimle butterdeig og lage en kake. 

- Joda, sa de, den ble ganske god. Men litt mye sukker. 

Jeg var full av viljestyrke. Så full av viljestyrke at jeg faktisk ikke gjorde annet enn å skrape smulene ut av formen en dag eller to etter, men den lille smaken ga meg lyst på mer. Det ville være en perfekt søndagsmiddagsdessert; jeg tigget til meg oppskriften.  Jeg kjøpte  dobbelt så mye jordbær som de brukte  (norske, for en skam å lage kake av dem fremfor å spise dem naturell, men da søndagen kom var de nesten overmodne), men det var først da jeg hadde kjøpt ferdige butterdeigsflak  jeg fikk se at oppskriften egentlig forlangte vanlig paideig - men pytt pytt.

Uansett må man ha noe annet å spise FØR kaken kommer på bordet når man inviterer på søndagsmiddag.

Vi skulle liksom gjøre det enkelt, men jeg hadde kjøpt et nytt, stort oransje fat for feriepengene som jeg døde etter å lage noe skikkelig fint og fargerikt i. Så jeg lot min mann langsteke litt First Price-entrecote (den mest stabilt gode biffen vi vet om) og koke noen små, franske jålepoteter, og tok ansvaret for resten. 

Tomatsalat i fint fat

4-6 personer

ca 800 g tomater, gjerne en blanding av klasetomater og cherrytomater, jo fler farger, jo bedre

En pose machesalat-blanding eller en pose feldsalat

En håndfull basilikumblader

2-3ss god olivenolje

1-2 ss god balsamicoeddik

Salt

Nykvernet pepper

Skyll og tørk salaten og legg den nederst på fatet. Skjær tomatene i skiver (de store) og i to (de små). Legg dem på salaten. 

Dryss først olivenolje over, deretter balsamico, salt og pepper. 

La gjerne stå en time eller to og trekke. 

Jeg hadde funnet en fristende oppskrift på nypotetsalat med vaktelegg og en slags pesto. Men ikke fikk jeg tak i vaktelegg, og noen var skeptiske til pesto. Så vi kompromisset; jeg laget en vinaigrette full av ferske urter som vi rørte inn med fortsatt lunkne poteter.  Både fordi det var den første eddiken jeg så, og fordi det liksom kunne være et nikk mot bearnaise-sausen vi ikke spiste, brukte jeg estragoneddik. 

Det er nesten dårlig gjort å gi oppskriften, for jeg målte ingenting - her er dere på eget ansvar og gefühl.

Potetsalat med urtedressing

ca 1kg små poteter, amandine eller lignende

1 håndfull hver av: bladpersille, mynte og oregano

1 hvitløkskløft

1 ts honning

Salt

Pepper

 ca 2 ss  estragoneddik

4-6 ss god olivenolje

Kok potetene til de er møre og la dem kjøle seg litt ned. 

Lag dressingen ved å mose alle ingrediensene bortsett fra oljen med en stavmikser eller lignende. Hell i oljen litt etter litt og kjør med stavmikser til blandingen er jevn og grønn. 

Skjær potene i tykke skiver eller biter og rør inn dressingen mens de fortsatt er lunkne. 

Alt i alt var det ganske enkelt likevel. Men det så uendelig mer forseggjort ut enn bakepoteter, noe grønt og posebearnaise. 

Jordbærterten laget jeg tidligere på dagen. Igjen, ingenting i veien for å lage en tradisjonell paideig hvis du har lyst til å prøve det, jeg må si det var gøy å eksperimentere litt med butterdeig, og alltid greit med ett steg mindre i matlaginsprosessen. Jeg brukte fem store flak; 3,5 til å lappe sammen bunnen og resten til å lage et gitter på toppen. Oppskriften anbefaler derimot at man legger et tett deiglokk på toppen og heller skjærer åpninger. Prøv det, og fortell meg hvordan det går. Jordbærfyllet rant litt over i den lave terteformen min; det er mulig det vil fungere bedre med en springform med høye kanter.

Enkel Jordbærterte

1 pk ferdig butterdeig fra frysedisken

2 kurver jordbær, nok til 1 liter rensede bær

1 (drøy) dl sukker

1/2 ts kanel

80 ml hvetemel

Varm ovnen til 220 grader

Kjevle deigplatene litt ut og lag en paibunn som går litt oppover sidene i en smurt paiform.

Skjær bærene i skiver.

Bland mel, sukker og kanel i en stor bolle, rør bærene inn i blandingen og hell i paiskallet. Lag butterdeigstrimler eller et lokk til paien og legg oppå. Fest deigen på toppen godt til paibunnens sider. Stek midt i ovnen i ca 35 minutter til deigen har fått gylden farge. Avkjøl og server med vaniljekesam eller creme fraiche. Det er godt med litt syrlighet til. 

Det grønne liv (og en bonusdrink)

 

Har jeg nevnt at jeg elsker grønnsaker? Ikke det, nei? Men det gjør jeg. Jeg blir aldri heltidsvegetarianer, men deltids klarer jeg lett. Det aller beste er MASSE grønnsaker og LITTEgranne kjøtt. Som her om helgen, da vi hadde et stykke deilig lammefilet, men ikke så veldig mye, så vi trengte litt ekstra godt med grønnsaker. Jeg var ikke vond å be, og trakk frem Ottolenghi-kokeboken min, den som heter Plenty.  

Der fant jeg både en lekker squashrett og en litt mer solid rett med kikerter, som den ekte vegetarianeren kunne ha som hovedrett. Ikke at hun kom til middag, men det er en annen historie. Da ble det bare mer på meg til lunsj dagen etter. 

Kikerter med gulrot og grønne bladgrønnsaker

Den originale oppskriften bruker karvefrø og bladbete, og vil helst at du koker kikertene selv. Jeg har bare kummin liggende, og får ikke tak i annet enn en kombinasjon av grønnkål babyleaf (takk, Rema!) og spinat - og etter at jeg forsto at det bare var å skylle de hermetiske kikertene skikkelig, skikkelig godt for å bli kvitt den avskyelige kattematlukten av hermetikk, har jeg knapt giddet å koke egne kikerter en eneste gang. Men om du gjør det: Ikke kok dem med salt, da blir de harde, og ja, de kokte ertene kan fryses og taes opp senere. 

I hvert fall:

4 porsjoner

2-3ss olivenolje

4 gulrøtter, skrelt og skåret i ca 1cm terninger

1ts hel kummin

ca 300 gram grønne bladgrønnsaker

1 kløft hvitløk, hakket

1 ss sitronsaft

1ss hakket, fersk mynte

1 ss hakket, fersk koriander

1 boks godt skylte kikerter

Salt og pepper

100 g gresk yoghurt

Litt mer olivenolje

Varm oljen i pannen og stek gulrøttene og kumminfrøene på middels varme i ca 5 minutter. Skru varmen i pannen opp og ha i de grønne bladene. Stek til de har falt sammen, rør inn resten av ingrediensene og stek 3-4 minutter så alt blir varmt. 

Server med en klatt yoghurt irørt litt olivenolje

Squash med parmesan og pistasjnøtter

4 porsjoner

Det tar alltid mer tid å grille squash enn jeg tror. Det er bare å rigge seg til med en drink og en matpinsett, alternativt en kjøkkenhjelper. Jeg anbefaler begge deler (spesielt mangomargarita)

800g små grønne squash skåret i skiver på LANGS for å minske arbeidet

4ss olivenolje

1ts balsamicoeddik

1-2 håndfuller fersk basilikum

80g parmesanost, gjerne høvlet med ostehøvel

50 g pistasjnøtter

Salt og pepper

Skjær endene av squashen og skjær tynne skiver på langs. Legg dem i en bolle med olivenolje, salt og pepper en liten stund. Grill squashen i panne eller på ekte grill (glem ikke mangomargaritaen, oppskriften kommer nedenfor, som en bonus) et par minutter på hver side. Den skal få fine merker, men trenger ikke bli gjennomstekt. La den avkjøle seg litt, og bland dem etterhvert med resten av ingrediensene. 

Mangobonanzamargarita

Når sommeren kommer må vi ha pakistanske mangoer. Vi må også ha margarita. Heldigvis utelukker ikke det ene det andre, de to gledene kan kombineres. Slik gjør jeg det, for jeg blåser i at frozen margarita er harry og for amatører, jeg skulle egentlig gjerne hatt en parasoll å pynte det romslige Ikea-glasset med:

1 middels stor moden pakistansk mango skrelt og skåret i grove terninger

30 ml Tequila

20 ml Cointreau

Saften av en lime

Masse is

Bland alt bortsett fra isen i en blender til det er helt jevnt i konsistensen. Deretter heller du isbitene oppi litt etter litt og kjører til alt er herlig og slushy. Fordelen med denne drinken er at den er så stor at den varer nesten helt til all squashen er grillet. Og jeg er sikker på at vitaminene i mangoen veier opp for alkoholens negative effekter. 

Mitt livs cookies

En gang, for lenge, lenge siden, fantes det ikke café cookies på Rimi eller tre for to på Seven Eleven. En gang for lenge, lenge siden fantes ikke en gang Seven Eleven, men det er jo en annen historie. 

De eneste sjokoladebitkjeksene i Norges land var de O Hellige Maryland Cookies, og det var det beste de fleste visste. Det var før jeg fant Oppskriften (og før de begynte å selge ferske kjeks i en liten bod på Aker Brygge).

Jeg skal ikke si jeg var den første som bakte ekte hjemmelagde chocolate chip cookies i Norge, men jeg var helt klart i fortroppen. Spredt over to sider i et amerikansk tenåringsblad jeg sirklet rundt Narvesen i ukesvis for mens jeg ventet på at neste utgave skulle komme med båt eller noe, minst en måned etter utgivelsen i USA, sto det svart på rosa nøyaktig hvordan man skulle bake chocolate chip cookies. 

Det så fristende ut. Og resultatet var magisk. Er det èn ting i mitt liv som har kjøpt meg umiddelbar popularitet, gode karakterer og opptil flere spontane frierier fra menn som ellers knapt så to ganger på meg, er det mine cookies. Det er nesten urettferdig at han jeg faktisk giftet meg med er den eneste som klarer å takke nei (men på den annen side, han valgte meg ikke for kakene mine).

 Cookiesene har vært med på hytteturer, på interrail, på eksamen, i selskap, på fjordisen utenfor Sandvika, på kanotur, jentefester og vennegrupper, for ikke å snakke om sommeravslutninger. 

Med årene har jeg byttet ut den opprinnelige oppskriften med en annen, nesten identisk, men som ser ut til å produsere kjeks som er litt fetere, litt seigere og litt sprøere på samme tid. 

De oppnår minst like stor begeistring. Og det er så lett, så lett, at da L spurte om vi kunne bake cookies til sommeravslutningen i år også, var jeg ikke vond å be. Jeg hadde tross alt gått og hatt lyst på cookies i et par uker allerede. 

Chocolate Chip Cookies

ca 30 stk

250g smør

1,8 dl hvitt sukker (3/4 cup hvis du har amerikanske mål)

2,5 dl brunt sukker

2 egg

1 ts salt

1ts bakepulver

1 ts vaniljesukker (eller flytende ekstrakt hvis du har)

5 dl hvetemel

ca 300 gram grovhakket sjokolade (gjerne en blanding av hvit og mørk, eller bytt ut en del av sjokoladen med nøtter av ymse slag)

Rør smör og sukker sammen til det er mykt og godt blandet. Rør inn eggene et og et. Hvis du har flytende vaniljeekstrakt blander du denne i sammen med eggene. Rør de tørre ingrediensene sammen, og bland dem inn i deigen. Hakk sjokoladen og bland også den inn.

Bruk en spiseskje eller dessertskje og legg klattene med god avstand til hverandre på bakepapir. 

Stek ved 165 grader i 10-12 minutter til de er gyldne. 

Spis alle selv, eller kjøp deg noen venner med dem.