Indisk? Det er en myte at god indisk mat nødvendigvis må koke i timesvis. Det krever bare litt ekstra tankearbeid og noen ekstra minutter arbeid - egentlig. Men altfor ofte har man ikke de minuttene. Så til hverdags hjemme hos oss er stort sett "indisk" kodeord for kyllingbryst brunet i panne og putret i Uncle Ben's Tikka Masala-saus.
Det finnes verre halvfabrikata, faktisk. Og det er en enkel sak å gjøre det hele litt sunnere og friskere med å dumpe noen hermetiske kikerter -- godt skylt! - og en pakke vasket babyspinat ned i moroa de siste få minuttene. Har man nanbrød og en god chutney til, blir det nesten spiselig.
Men det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om. Jeg skulle skrive om den magiske gulrotsalaten jeg av og til sniker inn hvis jeg har tid til måltider som dette. Den er faktisk fantastisk til både fiskekaker og fiskepinner, som en slags avansert versjon av det moren min pleide å servere til det samme: Raspet gulrot med rosiner og sitronsaft. Og den er faktisk indisk.
Jeg fant oppskriften i kypriotisk-finsk.britiske Tessa Kiros koke bok "Multer og makrellskyer" for et par år siden. Stort sett tar jeg ikke lenger frem selve ur-oppskriften, men improviserer mer eller mindre over ingrediensene. Noen ganger mangler jeg mynte, andre ganger ingefær. Og jeg bruker definitivt alltid mindre olje enn det som er foreskrevet. Det går bra.
Det finnes verre halvfabrikata, faktisk. Og det er en enkel sak å gjøre det hele litt sunnere og friskere med å dumpe noen hermetiske kikerter -- godt skylt! - og en pakke vasket babyspinat ned i moroa de siste få minuttene. Har man nanbrød og en god chutney til, blir det nesten spiselig.
Men det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om. Jeg skulle skrive om den magiske gulrotsalaten jeg av og til sniker inn hvis jeg har tid til måltider som dette. Den er faktisk fantastisk til både fiskekaker og fiskepinner, som en slags avansert versjon av det moren min pleide å servere til det samme: Raspet gulrot med rosiner og sitronsaft. Og den er faktisk indisk.
Jeg fant oppskriften i kypriotisk-finsk.britiske Tessa Kiros koke bok "Multer og makrellskyer" for et par år siden. Stort sett tar jeg ikke lenger frem selve ur-oppskriften, men improviserer mer eller mindre over ingrediensene. Noen ganger mangler jeg mynte, andre ganger ingefær. Og jeg bruker definitivt alltid mindre olje enn det som er foreskrevet. Det går bra.
Gulrotsalat med kardemomme, ingefær og sitron
6 personer
1kg gulrøtter
1/2 rødløk
Saften av to sitroner
1,5dl olivenolje
2 ts salt
1 ts sukker
En klype hvit pepper (hvem har hvitt pepper? svart går bra!)
3cm ingefærrot (finhakket, på ordentlig)
1/2 ts malt kardemomme
En håndfull mynteblader.
Skrell gulrøtter og løk og hakk i kjøkkenmaskinen. Bland alle ingrediensene i dressingen sammen og rør dressingen inn i grønnsakene. Pynt med mynteblader. La den trekke så lenge du har tid på et kaldt sted. Så lenge jeg har tid betyr sjelden mer enn til risen er ferdigkokt. Det går bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar