Januar-trøst

Jeg ser, med årene, at noen matretter hører bestemte måneder til for meg. Noe har naturligvis med sesong å gjøre. I mai kan jeg spise en bunt asparges daglig hvis ingen stopper meg; i september ville jeg gjerne boltret meg i sopp hver dag, og oktober bringer frem en sterk lengsel etter gresskar i alle former og fasonger.
Andre retter har ikke så mye med råvarer å gjøre, men med en følelse. Chilien fra i går er blant de rettene som bare kommer frem i januar. Sånn er det ikke helt med nudelsuppe. Det kan jeg ha lyst på året rundt. Likevel: Ingen januar uten nudelsuppe. En stor skål med dampende nudler, grønnsaker og kraft varmer, trøster og metter mer enn noe annet i forsettenes mørke måned.

Dessverre er det ikke jeg som lager hverdagsmaten hjemme hos oss. Og akkurat som det hersker en viss uenighet om hva "finhakket" faktisk innebærer her i hjemmet vårt, råder det også enkelte misforståelser om hvor mye arbeid nudelsuppe på en hverdag innebærer. Jeg mener det er kjappere enn det meste, hverdagskokken hos oss hevder det motsatte. Han hevder dessuten at grunnen til at jeg mener det er en kjapp rett, bunner i at jeg etterlater kjøkkenet som et bombenedslagsfelt i min hast etter å få en rykende sunn gryte på bordet i en fei. Han har kanskje -- men bare kanskje -- et poeng.

En nudelsuppe har uansett den fordel at husets vegetarianer kan plukke ut eller velge å ikke ta oppi kjøttbiter i sin skål, og at husets minste, som er skeptisk til suppe, likevel kan få et fullverdig måltid uten særlig ekstra arbeid for oss.

Det finnes like mange nudelsupper som det finnes kokebøker. Og hos meg forandrer de seg stadig vekk. Men favoritten er så lik en ekte vietnamesisk pho man kan komme med de midler jeg til enhver tid har til rådighet. Jeg forsøker i det minste å til enhver tid ha til rådighet ferdige terninger med pho-buljong - som man får tak i i en bedre vietnamesisk grønnsakshandel.

Omtrent slik ser dagens suppe ut:

Januar-pho (til 4-5)

1,8 liter vann

3 pho-terninger (med andesmak, siden det er det vi har)

300 g nudler (jeg foretrekker egentlig flate risnudler, men av en eller annen grunn har jeg kjøpt japanske udonnudler denne uken)

1 lite brett tjukke sukkererter

2-3 små hoder pak choi

1 pakke bønneskudd

300 g ytrefilet

Koriander

Hakket chili

Og ideelt sett, men ikke i dag, thaibasilikum

Kok opp vann til nudler i en gryte.

I en annen koker du opp buljongen. Nudlene trenger litt lengre koketid enn grønnsakene, og hvis de blir ferdige før selve suppen, skyller du dem bare kjapt under kaldt vann så de ikke blir klibbete.

Når kraften koker, ha i sukkererter og pak choi, kok et par minutter mens du skjærer biffen i tynne, tynne skiver. Dem kan du ha i suppen helt til slutt sammen med bønneskuddene, eller du kan legge begge deler på fat og bære inn på bordet, så kan de spisende selv legge dem oppi.

Legg nudler i dype tallerkener og hell kraft over.

Server med hakket koriander, hakket chili, og gjerne hakket thaibasilikum.

Har du krefter til å sette fiskesaus, sukker og sesamolje på bordet, øker autensiteten ytterligere, selv om purister nok vil si at den gikk i stykker det øyeblikket jeg brukte buljongterninger. Mer om dem, og helt autentisk pho en annnen dag.