Se torsken!

Jeg hadde lovet fisk, og håpet jeg ikke lovet for mye, jeg som knapt behersker påhengsmotoren. Men vi hadde allerede dradd opp en makrell fra land, og hvor galt kunne det gå? Det renner gjerne en lyr eller to på reglen, i det minste.
Vi balet litt med en gjenstridig motor, to små, og mange kroker. Så hang det ene snøret fast i bånn. Det kjentes i hvert fall slik, da en av småjentene ba om hjelp. Tungt var det. Nei, det var kanskje ikke bånn, jeg fikk den jo løs. Var det en fisk? Det nappet ikke skikkelig heller. Jeg halte og dro, mens de andre kikket over rekka og ble belønnet: En diger torsk!
Heldigvis hadde jeg planene klare, en reprise på en rett jeg laget på frossentorsk uken før. Jeg tror jeg har lest en slik oppskrift et eller annet sted en eller annen gang, men stolte nok på eget hode til å gjøre det uten mål, men med mening. Instinktivt ville jeg bruke sherry, men da jeg åpnet kjøleskapet første gang, var sherryen tømt, og det viste seg å fungere fint med både hvitvin og Noilly Prat.
Med en nyfisket torsk på gode to kilo, ble det enda bedre.

Torsk med chorizo og cherrytomater

per person

200 g torskefilet med skinn

50 g chorizopølse

En liten klunk hvitvin, vermouth eller sherry

En håndfull små cherrytomater, skåret i to

En håndfull flatbladet persille

Salt og pepper

Om torsken er fersk, la den få et godt strø med salt på i 15 minutter før du skyller den og tørker den med kjøkkenpapir eller et håndkle.

Skjær chorizopølsene i små biter og stek på lav til middels varme til de begynner å bli sprø i en god stekepanne. Hell opp i vinen og la den boble opp, før du har i tomatene og varmer dem lett opp. Hell av blandingen. Stek torsken i smør med skinnsiden ned på middels til høy varme inntil den er noenlunde gjennomstekt og flaker seg. Legg torsken på et fat, hell chorizoblandingen over, smak til med salt og pepper og dryss over persille.

Server gjerne med nypoteter og nykål.

Annas laks

Det er vår i luften, og jeg lengter etter andre smaker. Jeg higer etter den kjølige, nesten metalliske smaken og følelsen av rå fisk mot ganen.

I løpet av seks dager har jeg laget Annas laks to ganger. Som strengt tatt ikke er Annas, og heller ikke den samme Anna som i de fantastiske småbrødene, selv om de to oppskriftene kom min vei i løpet av noen få måneder.

En vår for lenge, lenge siden, gikk en gjeng av oss på Thaimat-kurs hos Anna Røer, i en funkisleilighet på Frogner. Hun instruerte med tysk myndighet og grundighet i urter, kryddere og ikke minst virkelig finhakking. Denne oppskriften er knapt thailandsk, og jeg tror den opprinnelig er laget av noen norske kokker som skulle promotere norsk laks i Asia på et eller annet vis.

Den er enkel å lage, men i flere år var den et prosjekt forbeholdt spesielle anledninger, fordi jeg ikke bare måtte til fiskehandleren og handle dyr, fin laks - fisken måtte også en tur i fryseren før den ble skåret opp for å sikre mathygienen.

Så kom salmalaksen. Og dermed er Annas laks -- forutsatt at du har litt plommesaus i kjøleskapet -- blitt et spørsmål om et besøk på din nærmeste kjedebutikk, noen få minutters finhakking, litt enkel oppskjæring og 20 minutters tålmodig venting. Den kan godt stå lengre også. For eksempel helt til neste dag hvis du ikke orker alt. Men sannsynligvis forsvinner det meste.

Laks med druekjerneolje

500g salmalaks

50 g løk

30 g ingefær

2 ss plommesaus

saften av 1 lime

ca 1 dl druekjerneolje eller annen nøytral matolje

Salt og pepper

Salatblader

Skjær laksen i tynne skiver og legg utover et fat.

Finhakk løk og ingefær og bland det med plommesaus, lime, olje, salt og pepper. Hell sausen jevnt over laksen og la det marinere i 20 minutter eller mer (for eksempel gjør det ingenting om den ligger en time og venter på at gjestene blir klare til å spise). Strimle salatblader - hjertesalat er fargerikt og fint -- og dryss over laksen før servering.

Nam!