Ritual

Sommeren er ugjenkallelig slutt. Og plommetrærne henger tunge av frukt. Det er på høy tid med et av mine årvisse høstritualer.
Begge bestemødrene mine lagde og serverte plommesyltetøy. Men jeg var aldri spesielt glad i det; det var for sterkt, for intenst, for voksent i smaken. Ikke før jeg ble voksen, forsto jeg poenget med plommesyltetøyet; det var nettopp den ikke så søtladne smaken som gjorde det magisk. Da jeg en høst fikk en diger pose gule plommer fra min fars kjæreste og syltet dem var jeg solgt: Jeg sto krumbøyd over den eldgamle komfyren i bofellesskapet på Bislet og skrapte ut steiner,
inhalerte den dype, fruktige, høstlige dampen og innså at ekte hermetisering lå ikke for meg.
Ikke minst hadde jeg hverken sylteglass eller penger til det.
Jeg utviklet min egen, lettvinte metode: Jeg syltet, men frøs ned istedenfor å hermetisere.
Siden har jeg vært på jakt etter plommetrær med ekstra plommer. Ett år hos min tante, noen år fra butikken. Og så, lykke: I grenselandet mellom vår og naboens tomt står 50 år gamle trær og bugner årvisst. Naboene klarer ikke å spise halvparten en gang.

Lettvint plommesyltetøy

50 plommer

3-500 g sukker eller etter smak.

At jeg bruker 50 plommer er egentlig en tilfeldighet. Jeg erfarte raskt at å tømme en hel bærepose plommer i en gryte bød på flere problemer: Det tar uendelig lang tid å koke opp, å bli kvitt alle steinene er en helt umulig oppgave, og syltetøyet ender med å bli for tyntflytende. 50 plommer viste seg å være en passelig mengde for mine gryter og et overkommelig antall steiner å plukke ut uten å miste tellingen.

Skyll plommene godt og kok dem opp under lokk på middels varme i en vid, gjerne lav, kjele. Rør av og til. Etter hvert vil plommene gå i oppløsning, og steinene begynne å løsne. Ta lokket av, og plukk ut steinene med en skje med skarpe kanter. Tell. Selv om jeg pleier å gi opp omtrent på 47 hver bidige gang.

Hell i sukker. Jeg synes det blir best med ca 300 g sukker per 50 plommer, men i år var plommene sure og min datter ønsket seg et søtere syltetøy, så jeg forsøkte med nærmere 500g.

Kok opp igjen, og skum av det verste av skummet. Hell i glass eller plastbokser, avkjøl og frys. Helt sterilt blir det ikke, men fordi jeg lagrer syltetøyet i fryseren, holder hver boks stort sett i flere uker i kjøleskapet etter at jeg har tatt den opp.

Om du er som meg, som må ha syltetøy på frokostbrødskiven hver eneste dag vinteren gjennom, kan du godt bruke liter-store bokser. Er syltetøy noe du nyter en sjelden gang, frys i mindre porsjoner.

For å ytterligere ritualisere høstsyltingen min, spiste jeg frokost på sengen i dag. To skiver ristet brød med syltetøy, en stor kopp café au lait og avis i fred, et ritual jeg sjelden har anledning til nå for tiden.