17. mai og hurramegrundt

Klokken var ti på halv elleve om kvelden 16.mai da det faktisk gikk opp for meg hvor mange gjester vi ventet til lang lunsj dagen etter. Jeg hadde tenkt det bare var noen få par, men min gode mann minnet meg på at disse få parene også hadde et betydelig antall barn. I tillegg ventet vi et sted mellom null og seks tenåringer, i usikker sulttilstand, på noe usikre tidspunkter.
Bra jeg allerede hadde bakt to kaker.

Den ene er med årene blitt 17.mai-kaken vår. Ikke fordi den er spesielt 17.mai-aktig, men fordi jeg bakte den en gang, og alle likte den så godt at jeg gjentok det og gjentok det. Og nok også fordi jeg er veldig stolt over å ha komponert en så vakker og god kake nesten helt selv. Den tar utgangspunkt i to oppskrifter; en oppskalering av Nigellas pistasjmakroner, samt en sjokolade- og appelsinis min mor fikk servert på D'Artagnan mens den ennå fantes, og klarte å trygle til seg oppskriften på.

Sammen er de dynamitt.

17.mai-kake

Til pistasjbunnen:

225 g rå, usaltede pistasjnøtter

375 g melis

6 store eggehviter

3ss sukker

Mal melis og nøtter så fint du klarer sammen i en kjøkkenmaskin. Pisk eggehvitene luftige og hvite, men ikke helt stive, før du har i sukkeret og pisker dem til de er veldig stive og blanke. Fold nøtteblandingen inn i eggehvitene og hell blandingen over i en godt smurt 26 cm springform. Stek i ca 40 minutter på 160 grader og avkjøl.

Sjokoladeis med appelsin:

1 liter matfløte (20%)

125 g sukker

300 g kokesjokolade

Revet skall av 3 appelsiner

8 eggeplommer

Kok fløte, sukker og sjokolade opp og sammen, eller "kokes godt igjennom" som det står i notatene fra D'Artagnan. Rør en spiseskje eller to av sjokoladeblandingen godt og raskt sammen med eggeplommene (ser du hvor godt disse to oppskriftene passer sammen -- her sløses det bare med to tiloversblevne eggehviter) så de ikke stivner. Deretter rører du eggeblandingen raskt inn i sjokolademiksen og avkjøler det hele. Når både kakebunn og isbase er avkjølt, heller du sjokoladeisen oppå kakebunnen og putter hele kaken i fryseren.

Kaken bør taes opp av fryseren minst 20 minutter før servering. Pynt med hakkede pistasjnøtter og, som jeg gjorde her, stemorsblomster hvis du har noen du vet er usprøytet.

Kom mai, du skjønne, milde

I kirkeskrenten vokser liljekonvall, i hagen og langs fortauet dufter det av syrin, og i naboens hage strutter rabarbraen. Vår egen døde for et par år siden. Men jeg har generøse naboer, som ikke klarer å bruke all rabarbraen sin, så jeg får plukke det jeg vil. Jeg blir, sakte, men sikkert, bare mer og mer forelsket i rabarbra. Kanskje mest for duften. Men også for denne vidunderlige sirupen, som idag er ekstra rød og vakker fordi min nyeste nabokilde har mengder av såkalt jordbærrabarbra, som er ekstra rød og fin.


Det er - nok en gang - opprinnelig en Nigellaoppskrift på en rabrbradessert kalt Rhubarb Fool. Når du har skilt bakt frukt fra saft og kokt inn saften til sirup og avkjølt alt, pisker man en raus mengde krem og folder kompotten og sirupen forsiktig inn i kremen. Det er godt. Men denne gangen var jeg først og fremst ute etter sirupen fordi den er så fantastisk å ha en dæsj i hvitvins- eller champagneglasset på 17.mai.
Istedenfor å piske krem, har jeg tenkt å kjøpe yoghurt naturell og spise kompotten sammen med den til frokost i helgen.

Rabarbrakompott og rabarbrasirup med vanilje

1 kg rabarbrastilker, vasket og grovt hakket.

300 g sukker

1 vaniljestang

Kjør sukkeret og vaniljestangen i kjøkkenmaskin til vaniljestangen er på det nærmeste pulverisert, eller i hvert fall i veldig små biter.

Bland vaniljesukkeret med rabarbrabitene i en ildfast form, dekk med folie og bak på 190 grader i 45- 60 minutter og rabarbraen er myk og mør.

Hell alt over i en finmasket sil over en gryte. Sil av saften, og kok den inn til omtrent det halve. Den KAN koke for lenge og bli så tykk at den ikke lenger er lettrent, så pass littegranne på.

La sirupen stå tildekket på et kjølig sted, men ikke i kjøleskap, til den skal brukes. Kompotten kan derimot med hell stå i kjøleskap.

Jeg en mistanke om at denne sirupen også kan lage en vidunderlig vodkacocktail på et eller annet vis, men har ikke forsøkt ennå. Rapporter om andres forsøk mottas med takk!

En god nummer to

L Lite slår en gåordentlig god burger. Men mye slår en halvdårlig burger. Denne, for eksempel, som ikke bare er vegetarisk, men strengt tatt veganergodkjent. Jeg fant oppskriften på (av alle steder) på en syblogg jeg frekventerer, Angry Chicken. Hun igjen hadde funnet oppskriften i Yoga Journal, s¨å herr snakker vi indre og ytre renhet. Til alt overmål er de superenkle å lage, og kan i teorien fryses ned. Jeg lot overskuddsburgerne ligge i kjøleskapet til neste dag, og kan melde om at de var like gode på smak, men litt mer svampaktige i oknsistensen. Svarte bønneburgere er veldig gode, men de slår ikke en førsteklasses kjøttburger.

Svarte bønneburgere

8 stk

1 boks svarte bønner, godt skylt og avrent.

1 boks hakkede tomater, godt avrent

2,5 dl frisk koriander og/eller persille

1 ts malt kummin

1 kløft hvitløk

2 vårløk, grovt hakket

1,5 dl revede gulrøtter

4,5 dl lettkokte havregryn

Salt og pepper.

Varm ovnen til 200 grader. Kjør alle ingrediensene i kjøkkenmaskin til de er en jevn passe og klask åtte (sånn ca) burgere ut på bakepapir. Stek i ovnen i 20 minutter før du snur dem og steker videre i 15 minutter.

Server med det du liker å servere burgere med. I vårt tilfelle denne dagen var det ferdige burgerbrød, salat, agurk, avocado og majones iblandet lime og en dæsj av en hjemmelaget chipotlesaus.