Hei, jeg er tilbake, har vært lenge vekk fra byen etc - og på vei hjem fra min siste tur kunne jeg se at NRK rapporterte om skoger stappfulle av steinsopp. Vet dere hvor sjelden det er, eller? Vet dere hvor lyst jeg har til å skulke jobben hele uken og bare gå i soppskogen? Men selv om jeg fortsatt har feriedager igjen, har jeg ikke tid. Sopp-plukking må foregå i helgen. Jeg sto opp tidlig, gjorde all handlingen, og insisterte på hvor vi måtte dra. Min mann var litt skeptisk, det var litt langt. Og jeg var redd det skulle bli bomtur. Men nei. Nei og atter nei. Vi var ute en times tid og kom hjem med over to kilo sopp. Mesteparten steinsopp, noe kantarell og piggsopp. Det er bedre enn meditasjon, å plukke sopp. Vi var veldig lykkelige da vi kom hjem, og det var klart at lammelåret som sto i ovnen på langsteking måtte få annet følge enn tabbouleh, bulgursalat med tomat, agurk, persille og mynte. Særlig da noen sa det kanskje var aktuelt å åpne en syv år gammel Barolo.
Første gang jeg lagde sopprisotto, var hos kusinen min i London sommeren 2000. Tilfeldigvis ble høsten etter min første høst som lidenskapelig sopp-plukker. Hver eneste regnfulle søndag, helt frem til godt ut i november, dro vi ut i skogen, søsteren min og jeg, venninner og jeg. Vi snakket om livet, lette, lo, lette, drakk varm te, og når vi kom hjem med kurven full av traktkantarell, lagde vi sopprisotto. Alltid.
Så i tillegg til soppstuing, måtte det bli risotto:
Sopprisotto
(2 personer, kan både dobles og triples)
1 l buljong (kjøp gjerne steinsoppbuljongterninger hvis du er i Italia; ellers er kyllingbuljong helt fint)
2ts smør
2 ts olje
1 liten løk eller tilsvarende i sjalottløk, finhakket
2-300 g skogsopp eller mer hvis du vil, grovhakket
2,5 dl arborio eller carnaroliris
1,2 dl hvitvin eller vermouth (Noilly Prat-flasken er aldri langt fra komfyren min)
50g sånn ca parmesan, revet
Salt og pepper
Sett på vannet til buljongen og kok opp mens du går i gang med alt det andre. Hold buljongen varm hele veien.
Surr løken til den er myk i smør og olje på lav til middels varme.
Skru opp varmen og surr soppen sammen med løken til mesteparten av væsken er fordampet.
Hell i risen og rør i et par minutter til den har trukket til seg litt av smøret og andre ting og er litt blank.
Hell i vinen og rør mens det trekker inn.
Så begynner du å helle i vannet, en øse om gangen. Rør jevnt til hver øse er mer eller mindre absorbert og det ser ut som det er på tide med en ny øse. Du trenger ikke røre HELT kontinuerlig. Det går an å tømme en oppvaskmaskin i små omganger mens risen koker. Hold på sånn i nærmere 20 minutter, til risen ikke lenger føles krittaktig mellom tennene, men fortsatt har tyggemotstand i kjernen.
Rør inn parmesanen, smak til med salt og pepper og sjekk at risen er perfekt. Om den trenger litt mer tid, gi den det. Av sjefen min - som har bodd i Italia - har jeg lært at man i tillegg skal legge i en ekstra spiseskje smør, ta risen av varmen og la den stå med lokk i 5 minutter før du rører inn smøret og serverer. Det skader ikke. Smør skader ALDRI.
Enkel soppstuing
Så mye sopp du har, renset og grovhakket
En GOD klatt smør
Salt, pepper, kremfløte
Ha soppen i varm panne og la den surre av seg nesten all væske på høy varme. Skyv den til side, legg smørklatten i midten med salt og pepper og la den smelte der før du rører den inn i soppen. Skru ned varmen litt og surr en stund til til soppen er definitivt ferdig, hell over så mye eller lite kremfløte du har skam i livet til og la den koke inn i soppen. Smak til med salt og pepper. Server som tilbehør eller pålegg på ristet brød.
Hittil i livet har vår datter kun likt kantarell og traktkantarell. Men med dette ble repertoiret utvidet. "Kan vi ikke plukke steinsopp litt oftere?" sa hun og tok en porsjon til.
Det står ikke på oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar