onsdag 31. desember 2014

Bort i kålen






Som vi har spist kål denne julen! Grønnkål, rødkål, savoykål og mer grønnkål og rødkål igjen. Kål er godt, og det er så mange måter å lage den på annet enn bare å koke, at vi fortsatt ikke er lei. Kokt rødkål har jeg skrevet om her før, grønnkål braiserer vi og surrer i smør og hvitløk og serverer til all slags kjøtt, savoykålen kan spises rå, og det samme kan sannelig rødkålen også. Dette er egentlig en restesalat fra Nigellas bok "Feast," en fargerik variant av den blekere vietnamesiske kål- og gulrotsalaten, og opprinnelig skrevet med tanke på overskuddskalkun. Selv har jeg derimot blandet kyllingrester inn i den med stort hell, servert den som sidesalat til ribberester tilberedt på asiatisk og Andreas Viestadsk vis, og spist den til lunsj med tynne skiver lime-marinert laks. Laksen bleknet litt i forhold til de skarpe smakene i salaten, men det var ikke helt feil heller. Poenget er at dette er en knasende smakseksplosjon full av sunne saker, perfekt til å bruke opp restene av kveldens nyttårskalkun uten at det går utover nyttårsforsettene om et nytt og bedre liv. Snarere tvert imot. Det blir ikke så mye sunnere enn rå kål, og når det i tillegg smaker godt og holder seg knasende i kjøleskapet et par dager, er denne salaten kommet for å bli hos meg.

Asiatisk rødkålsalat
nok til 8


(500 gram kalde rester av kylling eller kalkun)
2 røde chilier
1 kløft hvitløk
2 ss sukker
3 ts riseddik
saft fra 1 lime (3ss)
3ss fiskesaus
3ss nøytral olje
1 rød løk
svart pepper
700 g rødkål
250 g reddiker
5 ss hakket koriander

Finhakk chili og hvitløk og bland det med sukker, eddik, limesaft, fiskesaus og olje.
Del løken i to og skjær den i tynne halvmåneformede skiver. Fjern de ytterste bladene på kålen og skjær den så tynt du kan.  Vask reddikene godt, fjern topp og bunn på dem før du deler i to og skjærer også dem i tynne skiver. Bland grønnsakene og eventuelt kalkun/kyllingrestene godt sammen før du rører inn dressingen og drysser godt med korianderblader over. 

lørdag 20. desember 2014

Familiehemmeligheter






Alle familier har sine hemmeligheter. Min familie har denne: Ingeborgs brune kaker.  Små, runde, knasende tannknusende utenpå, men også på en god dag seige og karamellaktige i midten, komponert av store mengder av alt som er usunt, smakssatt med malt ingefær og det som virkelig gjør dem spesielle: Sitronolje.
Oppskriften kom min farmor i hende en gang på 1950- eller 60-tallet fra en Ingeborg; derav navnet. Og den er naturligvis superhemmelig. Ingen andre skulle få lov til å bake disse helt spesielle kakene, de skulle være våre. Hjemme sto det alltid en brun, halvfull apotekflaske med sitronolje i kjøleskapet.





Min mamma var en typisk 1970-tallskvinne, lett radikal og sjuskete med juletradisjonene. Ingen goro eller bordstabel der, nei, det fikk bestemor ta seg av. Under press utvidet hun etterhvert repertoaret til serinakaker og muligens også pepperkaker. Men svigerfamiliens kaker var obligatorisk. Søsteren min og jeg var alltid med og trillet kuler, og kranglet om hvorvidt kulene skulle stå i et geometrisk møsnter for ikke å smelte inn i hverandre (jeg) eller bare kastes på brettet (søster).  Innimellom forsøkte vi også å trykke dem flate for å se om de ble til kuler i ovnen; tross alt ble kulene flate når de stekte (vi tok feil). Kakene havnet i kakebokser, gjemt unna i klesskap og kjellerbod, behørig forseglet med malertape så ingen grådige kakejegere skulle forgripe seg på dem før jul. Vi lette alltid. Og malertape er ikke SÅ vanskelig å få av.

Men akk! Min mor. En slags muldvarp eller overløper; ikke godt å si. Hun holdt ikke på familiehemmelighetene. Hun ga oppskriften videre til de som spurte gjennom hele 1970-tallet. Og da jeg ble gammel nok til å ville bake egne julekaker, gjorde jeg det samme, delte villig vekk. Jeg er ikke sikker på om de mer restriktive slektningene har oppdaget det ennå.
Og her om dagen skjedde det noe morsomt. En av de jeg hadde gitt oppskriften til, hentet frem SIN farmors gamle kokebok, Aschehougs kokebok fra 1963. Hva fikk hun se? Jo - selve OPPSKRIFTEN. Er det den som er opphavet til de hemmelige kakene? Er de slett ikke så hemmelige likevel? Engelske kjeks heter de der, og siden de altså finnes på trykk, tar jeg steget ut og avslører familiehemmeligheten vår på nett.

Ingeborgs brune kaker


250 g smør
2 dl sirup
2 dl kremfløte

500 g sukker
5 ml sitronolje

750 g hvetemel
1,5 ts natron
2 ts malt ingefær

Smelt smør, sirup og kremfløte sammen og la det koke opp. Avkjøl litt og rør inn sukker og sitronolje.  Bland natron og ingefær i hvetemelet og rør inn. Det er ganske tungt. Se på det som dagens trening. Sett deigen et kjølig sted over natten. Det kan godt være i kjøleskapet, men om du har en bod som er litt varmere enn det, er det enklere å få løs deigen dagen derpå.



Varm ovnen til 175 grader. Trill kuler ca 2- 2,5 cm store og legg på bakepapir på plate. Husk at de flyter utover. Stek i ovnen 8-12 minutter til de er gyldne. Du må nesten sjekke hva som er riktig tid i din ovn; hos meg varierer det fra år til år.  I år var 9 minutter det magiske tallet. Avkjøl på rist. Og nyt!