Grønne dager

Jeg har sagt det mange ganger før, og jeg sier det nok en gang: Jeg blir aldri vegetarianer. 

To av mine favorittmennesker i London er veldig begeistret for Yotam Ottolenghi, og begeistringen har sakte, men sikkert smittet over på meg. Nå jobber jeg meg sakte, men sikkert gjennom kokeboken hans "Plenty". 

Ottolenghi er opprinnelig israeler med europeiske foreldre, opprinnelig også akademiker med filosofi i fagfeltet, men så kom maten og tok ham. I London er han kjent for cafékjeden Ottolenghi, der bugnende fat med de lekreste grønnsaksretter og salater kan lure den mest ihuga kjøttspiser inn. Det er lang vei fra Vegeta versthus og Krishna Cuisine, for å si det mildt. 

Han er heller ikke vegetarianer, men han lager i all hovedsak vegetarmat. Og har endret mangt et kjøkken i Londons øvre middelklassestrøk med sin spalte i avisen The Guardian og kokebøkene sine. 

De igjen er et eget kapittel. Ingredienslistene er ofte lange som vonde år, og innimellom fremstår oppskriftene som i overkant langtekkelige bare for å spise.....grønnsaker.  Men jo mer jeg leser i boken, jo flere oppskrifter finner jeg som er lett gjennomførbare, noen av dem til og med midt i uken.  Det skal ikke så enormt mye til for å gjøre grønnsakene til noe helt spesielt. I hvert fall nå som det er sommer og ettermiddagene er litt mindre travle. 

Så her er ukens to eksperimenter,  med et par snarveier og innvendinger.

 Broccolisalat med panasiatisk sesamdressing

(mengdene grønnsaker kan du ha et omtrentlig forhold til)

4 personer

300g broccoli

120 g aspargesbønner

180 g (eller en pakke) sukkererter

En håndfull korianderblader

3ss sesamfrø (egentlig ristede, jeg brukte hvite)

1 ts Nigella-frø (kalles kalonji hos din lokale tyrker eller afghaner)

Dressing:

3 ss tahini

3 ss vann

1 liten kløft hvitløk, knust

1/2ts soyasaus

1/2 ss honning

3/4 ss eplesidereddik

1 1/2 ss mirin

Det sier kanskje sitt at vi hadde alt bortsett fra de friske grønnsakene i skapet allerede. Jeg ser den, at det ser overveldende ut å kjøpe inn esoteriske ting som mirin og nigellafrø, men de blir ikke dårlige og kan brukes til så mangt.  I hvertfall. 

Sett vann til koking, snitt bønnene og del broccolien. Vår mann mener det er best å blanchere hver grønnsak separat, men det er mye enklere å la bønnene koke et par minutter før du tar i broccolien, og det igjen koke et par minutter før sukkerertene kommer oppi og koker et par minutter. 

Mens du gjør dette, blander du sausen sammen i en skål. Så heller du av grønnsakene, legger dem på et fat og heller sausen på før du drysser sesamfrø, nigella og koriander over. Spis. Til laks for eksempel. Uansett er det denne som blir stjernen på bordet. 

Safranblomkål med oliven og gule rosiner

Skal jeg være helt ærlig,  var jeg ikke 100 prosent fornøyd med dagens rett. Det ble bare så fint bilde. Det er mulig jeg ikke hadde gode nok oliven, eller mulig at jeg ikke liker smaken av grønne oliven så godt som jeg tror. Jeg håper det første, og er villig til å eksperimentere med saken, men i dag orket jeg ikke å skjære steinene ut av løsvekt-olivenene vi hadde kjøpt, og fisket heller noen ut av et glass. Hvis du har noen hjemme som kan skru på ovnen før du kommer, kan denne med hell gjøres klar kvelden før. Det tar bare noen minutter.

1,5 hode blomkål, skåret i buketter

75ml kokende vann

1 ts safran

1 stor rødløk

100 g gule rosiner

100 g grønne oliven, uten stein og grovt delt opp

2 laurbærblader

4 ss olivenolje

salt og pepper

2 ss bladpersille

Varm ovnen til 200 grader. Legg safrantrådene i det kokende vannet. Skjær blomkålen i buketter og løken i tynne skiver. Legg alle ingrediensene i en ildfast form, dekk med folie og stek i ovnen til det er mørt, ca 45 minutter. Vi hadde kyllingvinger (pluss ris fra igår) til. Og jeg gleder meg til å spise restene til lunsj imorgen. 

En overraskelse

- Unnskyld, jeg har kalde hender, sa hun. - Jeg sto i fryseren for å finne noen kamskjell til dere.
Vi var bare innom for å hente noen nøkler, det var noen katter som skulle passes.
- Ja, for dere vil da vel ha litt kamskjell? sa han.
- Men....? sa vi. Man gir jo ikke bort kamskjell sånn uten videre.
- Vi har fryseren full. Og nå skal vi jo snart oppover og dykke etter enda mer, sa han.
- Ok, sa vi.
- Vi har så mye av og til at vi går tom for ideer og lager kamskjell i hvit saus, sa han og lo.
- Men det som er kjempegodt, er dette:
Skjær chèvre i skiver og stek i pannen til det smelter og blir sprøtt. Lag en saus av honning og hakkede valnøtter. Stek kamskjellene og server det sammen med osten og sausen. Skjellene tiner til middag hvis dere legger dem i vann, sa han.

Tomat og mozzarellasalaten kunne vente. Helt klart. Hvor ofte får man håndplukkede kamskjell fra Trøndelag sånn helt uten videre? Aldri, så langt i mitt liv. Og det er faktisk noe annet enn å kjøpe de fryste i butikken som smaker helt ok, men som sikkert er et resultat av miljøødeleggelser, slavearbeid eller andre ting man helst ikke vil tenke på når man skal kose seg en lørdagskveld.

 Kamskjell med chevre og honning

4 porsjoner 

150 g chevre (sånn omtrent)

2 ss honning

2 ss hakkede valnøtter

Saften av 1/2 lime (evt appelsin)

1-2 ss smør

Salt og pepper

8-12 kamskjell avhengig av hvor mange du har fått kloa i. 

Persille til pynt

Gjør som han sier:

Tin kamskjellene og tørk dem godt.

Skjær chèvren i så tynne skiver du klarer. Stek dem til de smelter på middels til høy varme i en teflonpanne. Forsøk å snu dem halvveis, men jeg kan ikke love at du vil lykkes eller at de vil forbli intakte.  Skru av varmen og la dem kjøle seg ned i pannen, hvis ikke du bruker en sånn bitteliten kubbe chèvre som faktisk gir skiver som er små nok til å løfte ut av pannen og la renne av seg på et tørkepapir. 

Bland nøtter, honning og lime i en liten skål og varm i mikroen i ca 30 sekunder (45 var for mye, og det i nyvasket mikro). Har du ikke mikro, varm det i den minste kjelen du har. 

Varm en god stekepanne godt mens du salter og peprer skjellene. Smelt smør i pannen. Når det slutter å frese, legg i kamskjellene. Stek i ca 1min på hver side. 

Legg chèvre på tallerkenene, fordel kamskjellene noenlunde broderlig og hell litt av sausen over hver porsjon. Nyt. Gjerne med litt god hvitvin til.

Fordeler med tenåringer og andre gleder

- Vi drar på butiken en liten tur, sa de, og det neste jeg så til dem var på kjøkkenet, dypt i arbeid med å strimle butterdeig og lage en kake. 

- Joda, sa de, den ble ganske god. Men litt mye sukker. 

Jeg var full av viljestyrke. Så full av viljestyrke at jeg faktisk ikke gjorde annet enn å skrape smulene ut av formen en dag eller to etter, men den lille smaken ga meg lyst på mer. Det ville være en perfekt søndagsmiddagsdessert; jeg tigget til meg oppskriften.  Jeg kjøpte  dobbelt så mye jordbær som de brukte  (norske, for en skam å lage kake av dem fremfor å spise dem naturell, men da søndagen kom var de nesten overmodne), men det var først da jeg hadde kjøpt ferdige butterdeigsflak  jeg fikk se at oppskriften egentlig forlangte vanlig paideig - men pytt pytt.

Uansett må man ha noe annet å spise FØR kaken kommer på bordet når man inviterer på søndagsmiddag.

Vi skulle liksom gjøre det enkelt, men jeg hadde kjøpt et nytt, stort oransje fat for feriepengene som jeg døde etter å lage noe skikkelig fint og fargerikt i. Så jeg lot min mann langsteke litt First Price-entrecote (den mest stabilt gode biffen vi vet om) og koke noen små, franske jålepoteter, og tok ansvaret for resten. 

Tomatsalat i fint fat

4-6 personer

ca 800 g tomater, gjerne en blanding av klasetomater og cherrytomater, jo fler farger, jo bedre

En pose machesalat-blanding eller en pose feldsalat

En håndfull basilikumblader

2-3ss god olivenolje

1-2 ss god balsamicoeddik

Salt

Nykvernet pepper

Skyll og tørk salaten og legg den nederst på fatet. Skjær tomatene i skiver (de store) og i to (de små). Legg dem på salaten. 

Dryss først olivenolje over, deretter balsamico, salt og pepper. 

La gjerne stå en time eller to og trekke. 

Jeg hadde funnet en fristende oppskrift på nypotetsalat med vaktelegg og en slags pesto. Men ikke fikk jeg tak i vaktelegg, og noen var skeptiske til pesto. Så vi kompromisset; jeg laget en vinaigrette full av ferske urter som vi rørte inn med fortsatt lunkne poteter.  Både fordi det var den første eddiken jeg så, og fordi det liksom kunne være et nikk mot bearnaise-sausen vi ikke spiste, brukte jeg estragoneddik. 

Det er nesten dårlig gjort å gi oppskriften, for jeg målte ingenting - her er dere på eget ansvar og gefühl.

Potetsalat med urtedressing

ca 1kg små poteter, amandine eller lignende

1 håndfull hver av: bladpersille, mynte og oregano

1 hvitløkskløft

1 ts honning

Salt

Pepper

 ca 2 ss  estragoneddik

4-6 ss god olivenolje

Kok potetene til de er møre og la dem kjøle seg litt ned. 

Lag dressingen ved å mose alle ingrediensene bortsett fra oljen med en stavmikser eller lignende. Hell i oljen litt etter litt og kjør med stavmikser til blandingen er jevn og grønn. 

Skjær potene i tykke skiver eller biter og rør inn dressingen mens de fortsatt er lunkne. 

Alt i alt var det ganske enkelt likevel. Men det så uendelig mer forseggjort ut enn bakepoteter, noe grønt og posebearnaise. 

Jordbærterten laget jeg tidligere på dagen. Igjen, ingenting i veien for å lage en tradisjonell paideig hvis du har lyst til å prøve det, jeg må si det var gøy å eksperimentere litt med butterdeig, og alltid greit med ett steg mindre i matlaginsprosessen. Jeg brukte fem store flak; 3,5 til å lappe sammen bunnen og resten til å lage et gitter på toppen. Oppskriften anbefaler derimot at man legger et tett deiglokk på toppen og heller skjærer åpninger. Prøv det, og fortell meg hvordan det går. Jordbærfyllet rant litt over i den lave terteformen min; det er mulig det vil fungere bedre med en springform med høye kanter.

Enkel Jordbærterte

1 pk ferdig butterdeig fra frysedisken

2 kurver jordbær, nok til 1 liter rensede bær

1 (drøy) dl sukker

1/2 ts kanel

80 ml hvetemel

Varm ovnen til 220 grader

Kjevle deigplatene litt ut og lag en paibunn som går litt oppover sidene i en smurt paiform.

Skjær bærene i skiver.

Bland mel, sukker og kanel i en stor bolle, rør bærene inn i blandingen og hell i paiskallet. Lag butterdeigstrimler eller et lokk til paien og legg oppå. Fest deigen på toppen godt til paibunnens sider. Stek midt i ovnen i ca 35 minutter til deigen har fått gylden farge. Avkjøl og server med vaniljekesam eller creme fraiche. Det er godt med litt syrlighet til. 

Det grønne liv (og en bonusdrink)

 

Har jeg nevnt at jeg elsker grønnsaker? Ikke det, nei? Men det gjør jeg. Jeg blir aldri heltidsvegetarianer, men deltids klarer jeg lett. Det aller beste er MASSE grønnsaker og LITTEgranne kjøtt. Som her om helgen, da vi hadde et stykke deilig lammefilet, men ikke så veldig mye, så vi trengte litt ekstra godt med grønnsaker. Jeg var ikke vond å be, og trakk frem Ottolenghi-kokeboken min, den som heter Plenty.  

Der fant jeg både en lekker squashrett og en litt mer solid rett med kikerter, som den ekte vegetarianeren kunne ha som hovedrett. Ikke at hun kom til middag, men det er en annen historie. Da ble det bare mer på meg til lunsj dagen etter. 

Kikerter med gulrot og grønne bladgrønnsaker

Den originale oppskriften bruker karvefrø og bladbete, og vil helst at du koker kikertene selv. Jeg har bare kummin liggende, og får ikke tak i annet enn en kombinasjon av grønnkål babyleaf (takk, Rema!) og spinat - og etter at jeg forsto at det bare var å skylle de hermetiske kikertene skikkelig, skikkelig godt for å bli kvitt den avskyelige kattematlukten av hermetikk, har jeg knapt giddet å koke egne kikerter en eneste gang. Men om du gjør det: Ikke kok dem med salt, da blir de harde, og ja, de kokte ertene kan fryses og taes opp senere. 

I hvert fall:

4 porsjoner

2-3ss olivenolje

4 gulrøtter, skrelt og skåret i ca 1cm terninger

1ts hel kummin

ca 300 gram grønne bladgrønnsaker

1 kløft hvitløk, hakket

1 ss sitronsaft

1ss hakket, fersk mynte

1 ss hakket, fersk koriander

1 boks godt skylte kikerter

Salt og pepper

100 g gresk yoghurt

Litt mer olivenolje

Varm oljen i pannen og stek gulrøttene og kumminfrøene på middels varme i ca 5 minutter. Skru varmen i pannen opp og ha i de grønne bladene. Stek til de har falt sammen, rør inn resten av ingrediensene og stek 3-4 minutter så alt blir varmt. 

Server med en klatt yoghurt irørt litt olivenolje

Squash med parmesan og pistasjnøtter

4 porsjoner

Det tar alltid mer tid å grille squash enn jeg tror. Det er bare å rigge seg til med en drink og en matpinsett, alternativt en kjøkkenhjelper. Jeg anbefaler begge deler (spesielt mangomargarita)

800g små grønne squash skåret i skiver på LANGS for å minske arbeidet

4ss olivenolje

1ts balsamicoeddik

1-2 håndfuller fersk basilikum

80g parmesanost, gjerne høvlet med ostehøvel

50 g pistasjnøtter

Salt og pepper

Skjær endene av squashen og skjær tynne skiver på langs. Legg dem i en bolle med olivenolje, salt og pepper en liten stund. Grill squashen i panne eller på ekte grill (glem ikke mangomargaritaen, oppskriften kommer nedenfor, som en bonus) et par minutter på hver side. Den skal få fine merker, men trenger ikke bli gjennomstekt. La den avkjøle seg litt, og bland dem etterhvert med resten av ingrediensene. 

Mangobonanzamargarita

Når sommeren kommer må vi ha pakistanske mangoer. Vi må også ha margarita. Heldigvis utelukker ikke det ene det andre, de to gledene kan kombineres. Slik gjør jeg det, for jeg blåser i at frozen margarita er harry og for amatører, jeg skulle egentlig gjerne hatt en parasoll å pynte det romslige Ikea-glasset med:

1 middels stor moden pakistansk mango skrelt og skåret i grove terninger

30 ml Tequila

20 ml Cointreau

Saften av en lime

Masse is

Bland alt bortsett fra isen i en blender til det er helt jevnt i konsistensen. Deretter heller du isbitene oppi litt etter litt og kjører til alt er herlig og slushy. Fordelen med denne drinken er at den er så stor at den varer nesten helt til all squashen er grillet. Og jeg er sikker på at vitaminene i mangoen veier opp for alkoholens negative effekter. 

Mitt livs cookies

En gang, for lenge, lenge siden, fantes det ikke café cookies på Rimi eller tre for to på Seven Eleven. En gang for lenge, lenge siden fantes ikke en gang Seven Eleven, men det er jo en annen historie. 

De eneste sjokoladebitkjeksene i Norges land var de O Hellige Maryland Cookies, og det var det beste de fleste visste. Det var før jeg fant Oppskriften (og før de begynte å selge ferske kjeks i en liten bod på Aker Brygge).

Jeg skal ikke si jeg var den første som bakte ekte hjemmelagde chocolate chip cookies i Norge, men jeg var helt klart i fortroppen. Spredt over to sider i et amerikansk tenåringsblad jeg sirklet rundt Narvesen i ukesvis for mens jeg ventet på at neste utgave skulle komme med båt eller noe, minst en måned etter utgivelsen i USA, sto det svart på rosa nøyaktig hvordan man skulle bake chocolate chip cookies. 

Det så fristende ut. Og resultatet var magisk. Er det èn ting i mitt liv som har kjøpt meg umiddelbar popularitet, gode karakterer og opptil flere spontane frierier fra menn som ellers knapt så to ganger på meg, er det mine cookies. Det er nesten urettferdig at han jeg faktisk giftet meg med er den eneste som klarer å takke nei (men på den annen side, han valgte meg ikke for kakene mine).

 Cookiesene har vært med på hytteturer, på interrail, på eksamen, i selskap, på fjordisen utenfor Sandvika, på kanotur, jentefester og vennegrupper, for ikke å snakke om sommeravslutninger. 

Med årene har jeg byttet ut den opprinnelige oppskriften med en annen, nesten identisk, men som ser ut til å produsere kjeks som er litt fetere, litt seigere og litt sprøere på samme tid. 

De oppnår minst like stor begeistring. Og det er så lett, så lett, at da L spurte om vi kunne bake cookies til sommeravslutningen i år også, var jeg ikke vond å be. Jeg hadde tross alt gått og hatt lyst på cookies i et par uker allerede. 

Chocolate Chip Cookies

ca 30 stk

250g smør

1,8 dl hvitt sukker (3/4 cup hvis du har amerikanske mål)

2,5 dl brunt sukker

2 egg

1 ts salt

1ts bakepulver

1 ts vaniljesukker (eller flytende ekstrakt hvis du har)

5 dl hvetemel

ca 300 gram grovhakket sjokolade (gjerne en blanding av hvit og mørk, eller bytt ut en del av sjokoladen med nøtter av ymse slag)

Rør smör og sukker sammen til det er mykt og godt blandet. Rør inn eggene et og et. Hvis du har flytende vaniljeekstrakt blander du denne i sammen med eggene. Rør de tørre ingrediensene sammen, og bland dem inn i deigen. Hakk sjokoladen og bland også den inn.

Bruk en spiseskje eller dessertskje og legg klattene med god avstand til hverandre på bakepapir. 

Stek ved 165 grader i 10-12 minutter til de er gyldne. 

Spis alle selv, eller kjøp deg noen venner med dem.