søndag 30. januar 2011

Blodoverføring

Det er på denne tiden jeg begynner å se lengselsfullt på flaskene med granateplejuice i grønnsaksbutikken. Det er nå jeg bare ikke KAN gå forbi et nett med blodappelsiner eller en rosa grapefrukt. Grapefrukten tar jeg av og til med til lunsj, skreller den med mye søl, og spiser den i biter med sukker på, for jeg er litt feig, og selv om jeg elsker den litt bitre, astringerende smaken, smaker det enda bedre med bare littegranne sukker på.
Granateplejuice er proppet med antioksidanter. Men ikke minst smaker det veldig godt. Gjerne som en cocktail med vodka, litt lime og is, men også som en alkoholfri blodoverføring mot slutten av mørketiden.

Fruktig blodtilførsel
1 rosa grapefrukt eller 1 blodappelsin
Granateplejuice
Press sitrusfrukten i et glass. Fyll på med granateplejuice.

Lettkjøpte venner

- Vil du gifte deg med meg? spurte han. Jeg visste at han ikke mente alvor; kjeksene mine får menn til å si sånne ting.
Kjeksene mine blidgjør lærere, vinner venner og gir menn kortvarige stjerner i øynene.
Jeg fant oppskriften i et amerikansk blad på en tid da de eneste cookies vi kjente var små, tørre Maryland cookies fra Rimis kjekshylle. Dette var ekte vare, lenge før man fikk cookies på annenhvert gatehjørne og de fleste bensinstasjoner.
De ble festmat, og reisefølge både på fjellturer og den aller første interrailen; skjønt jeg tror de var forsvunnet før vi nådde Gøteborg. Det var også med disse kjeksene jeg lærte å ikke kjøre Kenwwoden rett opp i topptempo før melet var rørt bedre inn. De er enklest å lage i en mikser, men er smøret mykt, går det også å bare røre dem sammen.
I mange år brukte jeg den opprinnelige oppskriften, inntil jeg gikk over til en som var hakket søtere og seigere.., fra kokeboken The Silver Palate Cookbook. Det er denne jeg deler nå.


Chocolate chip cookies
250 smør, helst myknet.
2,5 dl brunt sukker
1,8 dl hvitt sukker
2 egg
1ts vaniljesukker eller ekte vaniljeekstrakt
5 dl hvetemel
1ts salt
1ts natron
3,5 dl grovhakket mørk sjokolade
Rør smør og sukker mykt. Bland i eggene, og vaniljen, hvis du har flytende ekstrakt. Hvis du bruker vanlig vaniljesukker, rører du det inn sammen med melet og de andre tørrvarene etter at eggene er rørt inn. Bland godt, før du rører inn sjokoladebiter og/eller andre godbiter du ønsker å ha.
Muligheter: Valnøtter, hvit sjokolade, makadamianøtter, dajmbiter, melkesjokolade...nesten hva som helst, bare ikke rosiner sammen med sjokoladen. Jeg hater chocolate chip cookies med rosiner i.
Dette kan blir til ca 80 små, små kjeks, eller 15 digre kjeks laget av en god spiseskje av deigen. Legg dem på bakepapir og stek på 165 grader i 8-10 minutter for små kjeks, 15-17 for store. Skjønt jeg ville sjekket litt før tiden er ute. De er best når de ikke er for stekt.

tirsdag 25. januar 2011

Jet Lag Cuisine

Kristin plukket meg opp på flyplassen. Hun hadde leid en bil, og vevde seg gjennom trafikken på de jordskjelvsikre betongveiene sørover, ned i Silicon Valley. Hun slapp meg av og sa "Vent her noen timer, jeg må bare jobbe litt, så drar vi ut og spiser. Jeg har ikke så mye mat, men Whole Foods er over gaten."
Mens jeg leste oppskrifter og lette etter det perfekte brødet i en universitetsby hvor valget sto mellom oversøtet eller surdeigssurt, levde Kristin på sjokolade og rett i koppen. Mens jeg samlet møbler og malte vegger og bygget meg et borgerlig, lite liv, skydde Kristin eiendeler og flyttet fra hybel til hybel i en forurenset asiatisk storby. Hun savnet bare brød - og god sjokolade. Bøkene, som vi hadde møttes over, var det eneste hun ikke ville skilles fra. De var alltid med henne. Men ellers var leiligheten, hennes første egne leilighet, om enn midlertidig, ribbet for det meste. "Du får hjelpe meg å kjøpe litt møbler," sa hun. Kjøleskapet var også tomt, bortsett fra en håndfull fettfrie meieriprodukter. Hun hadde fortsatt ingen gryter.
Jeg gikk ut og over veien til Whole Foods.
Jeg var svimmel og overveldet, på den måten man blir etter for lite søvn, for mange timer i tørr luft på et bråkete fly og av å lande et sted hvor klokken var ni timer mindre enn hjemme. Jeg var sulten på den måten man blir av å reise langt i luften, av å spise likegyldig, ikke spesielt god mat som stopper den umiddelbare sulten, men ikke appetitten på noe bedre.
Når jeg har reist så langt, vil jeg ikke ha kaker, sjokolade eller noe som ligner ferdigmat. Kroppen skriker etter grønnsaker, noe rent og stramt og likevel beroligende; noe som kan overbevise den om at jo, du kommer til å bli ivaretatt her også.
Jeg fant svaret i ferdighyllene på verdens mest delikate supermarked. Et plastbeger fylt med noe blekoransje lovet akkurat det jeg trodde jeg trengte: Kremet gulrotsuppe med fennikel.
Jeg tuslet tilbake og varmet den opp i mikrobølgeovnen. Kristin hadde heldigvis både en bolle og en skje.
Himmel.
Jeg har søkt etter oppskriften i Whole Foods-oppskriftsbase. Jeg har mailet til informasjonsapparatet deres, men nei.
Heldigvis var ingredienslisten kort, og jeg klarte å huske den godt nok til å eksperimentere meg frem til en suppe som er like tilfredsstillende.
Den varmer og roer på denne tiden og på hustrige førvårsdager der våren ennå virker et stykke unna. Den er fin for fredelige vennelunsjer sammen med en grønn salat og godt brød.
Omtrent slik lager jeg den:

Gulrot og fennikelsuppe


1-2 ss smør
4-5 sjalottløk
1 kilo gulrøtter
3 store, faste fennikel
Vann til å dekke grønnsakene
Kylling- eller grønnsaksbuljongterninger
Ca 1 dl kremfløte.
Salt og pepper

Hakk sjalottløken, smelt smøret og surr løken på lav til middels varme til den er blank og myk.
Mens det surrer, skreller du gulrøtter og skjærer dem i skiver før du har dem i gryten. Etter å ha vasket fennikelen og forsikret deg om at ikke det ytterste laget bør av (det må det av og til), skjærer du den i skiver og deler skivene i to eller fire for å få litt mindre biter som lett går i stavmikser. Ha dem i gryten, og dekk grønnsakene med vann. Kok opp, ha i buljongterninger og kok til grønnsakene er møre (10-15 min). Det enkleste er å bruke en stavmikser rett i gryten for å få den jevn og kremet. Har du ikke stavmikser, bruk kjøkkenmaskin. Smak til med fløte, salt og pepper, og server. Gjerne pyntet med de grønne, fjærete fennikeltoppene.

mandag 24. januar 2011

Januar-trøst

Jeg ser, med årene, at noen matretter hører bestemte måneder til for meg. Noe har naturligvis med sesong å gjøre. I mai kan jeg spise en bunt asparges daglig hvis ingen stopper meg; i september ville jeg gjerne boltret meg i sopp hver dag, og oktober bringer frem en sterk lengsel etter gresskar i alle former og fasonger.
Andre retter har ikke så mye med råvarer å gjøre, men med en følelse. Chilien fra i går er blant de rettene som bare kommer frem i januar. Sånn er det ikke helt med nudelsuppe. Det kan jeg ha lyst på året rundt. Likevel: Ingen januar uten nudelsuppe. En stor skål med dampende nudler, grønnsaker og kraft varmer, trøster og metter mer enn noe annet i forsettenes mørke måned.

Dessverre er det ikke jeg som lager hverdagsmaten hjemme hos oss. Og akkurat som det hersker en viss uenighet om hva "finhakket" faktisk innebærer her i hjemmet vårt, råder det også enkelte misforståelser om hvor mye arbeid nudelsuppe på en hverdag innebærer. Jeg mener det er kjappere enn det meste, hverdagskokken hos oss hevder det motsatte. Han hevder dessuten at grunnen til at jeg mener det er en kjapp rett, bunner i at jeg etterlater kjøkkenet som et bombenedslagsfelt i min hast etter å få en rykende sunn gryte på bordet i en fei. Han har kanskje -- men bare kanskje -- et poeng.

En nudelsuppe har uansett den fordel at husets vegetarianer kan plukke ut eller velge å ikke ta oppi kjøttbiter i sin skål, og at husets minste, som er skeptisk til suppe, likevel kan få et fullverdig måltid uten særlig ekstra arbeid for oss.

Det finnes like mange nudelsupper som det finnes kokebøker. Og hos meg forandrer de seg stadig vekk. Men favoritten er så lik en ekte vietnamesisk pho man kan komme med de midler jeg til enhver tid har til rådighet. Jeg forsøker i det minste å til enhver tid ha til rådighet ferdige terninger med pho-buljong - som man får tak i i en bedre vietnamesisk grønnsakshandel.

Omtrent slik ser dagens suppe ut:

Januar-pho (til 4-5)
1,8 liter vann
3 pho-terninger (med andesmak, siden det er det vi har)
300 g nudler (jeg foretrekker egentlig flate risnudler, men av en eller annen grunn har jeg kjøpt japanske udonnudler denne uken)
1 lite brett tjukke sukkererter
2-3 små hoder pak choi
1 pakke bønneskudd
300 g ytrefilet
Koriander
Hakket chili
Og ideelt sett, men ikke i dag, thaibasilikum
Kok opp vann til nudler i en gryte.
I en annen koker du opp buljongen. Nudlene trenger litt lengre koketid enn grønnsakene, og hvis de blir ferdige før selve suppen, skyller du dem bare kjapt under kaldt vann så de ikke blir klibbete.
Når kraften koker, ha i sukkererter og pak choi, kok et par minutter mens du skjærer biffen i tynne, tynne skiver. Dem kan du ha i suppen helt til slutt sammen med bønneskuddene, eller du kan legge begge deler på fat og bære inn på bordet, så kan de spisende selv legge dem oppi.
Legg nudler i dype tallerkener og hell kraft over.
Server med hakket koriander, hakket chili, og gjerne hakket thaibasilikum.
Har du krefter til å sette fiskesaus, sukker og sesamolje på bordet, øker autensiteten ytterligere, selv om purister nok vil si at den gikk i stykker det øyeblikket jeg brukte buljongterninger. Mer om dem, og helt autentisk pho en annnen dag.




søndag 23. januar 2011

Et spørsmål om definisjoner

En syblogg. Og nå en matblogg også? Kanskje ikke. Eller kanskje. Et forsøk.
Et sted å dele oppskrifter, et sted å leke at jeg skriver kokeboken jeg aldri fikk tid til å skrive, et sted med minner og tekst, men, siden det er den store bøygen på sybloggen, neppe store mengder glansede bilder.

Jeg kan bare love en og en halv ting: God mat, og kanskje også gode ord.

Igår lagde vi chili con carne. Det er perfekt lørdagsmat. Og jeg lærte at jeg er lemfeldig med definisjoner. Småbiter og finhakket er visst ikke det samme, annet enn i mitt hode. Begge deler er -- i mitt hode -- sånn ca en knapp cm, og lar seg gjøre å hakke etterhvert som man hiver ingrediensene oppi. Alle grønnsakene her skal kappes i den størrelsen.

Første gang jeg laget denne, og skrev oppskriften ned, brukte jeg elghakk og rester av en juleskinke. Det var sjokkerende godt, og anbefales. Denne gangen brukte vi rester av en festskinke fra Rema og 50/50 svinekjøttdeig og karbonadedeig.

Hvis du har en mann som har finhakket -- i ordets rette forstand -- mesteparten av grønnsakene på forhånd, er arbeidet med denne gjort på en halvtimes tid. Ellers må du regne litt mer, ikke minst hvis du vil koke bønnene selv. Men det er ikke nødvendig.
Chili con carne
2ss olje
2 løk
2 gulrøtter
800-1000 g kjøttdeig
150 g salt skinke
2,5dl rødvin
5dl vann
2 buljongterninger
2 bokser hakket tomat
2,5dl tomatpuré
4 fedd hvitløk, presset
1 ss oregano
1-2 ts kummin
1ts chilipulver
1ts cayenne
1ts paprikapulver
1ss sukker
1 grønn squash
2 røde paprika
1 grønn paprika
6 dl svarte bønner, selvkokt eller fra boks (men husk å skylle boksbønner godt i kaldt vann først.)
Surr løken og gulrøttene på lav varme til løken er blank. Skru opp varmen. Brun kjøttet. Ha i tomater og alt det andre våte. Ha i krydderne og hvitløk. La det koke opp mens du hakker de siste grønnsakene og har dem oppi og lar det hele putre på lav varme så lenge det passer. Ha bønnene i den siste halvtimen.
Server i dype skåler med revet ost, rømme, og koriander til. Det er også godt med guacamole og (ganske) finhakket paprika oppå. Litt godt brød og en øl er ikke essensielt, men veldig deilig.